Afrika: Forskjell mellom sideversjoner

2 881 byte lagt til ,  4. apr. 2023
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 43: Linje 43:


Afrika er svært rikt på naturressurser, men manglende infrastruktur og investeringsevne kombinert med politisk uro og krig, har ført til at dette i altfor liten grad kommer landene og deres innbyggere til gode. Mange afrikanske land er derfor helt avhengige av bistand. Slik bistand gis både i form av investeringsmidler og personell, og den retter seg ikke bare inn mot det økonomiske. Særlig viktig er bidragene til demokratisering og folkeopplysning, som er helt nødvendig for å få mer stabile forhold. Organisasjoner som [[Den afrikanske union]] og regionale samarbeid som ECOMOG i Vest-Afrika har bidratt til en positiv utvikling i en rekke land.
Afrika er svært rikt på naturressurser, men manglende infrastruktur og investeringsevne kombinert med politisk uro og krig, har ført til at dette i altfor liten grad kommer landene og deres innbyggere til gode. Mange afrikanske land er derfor helt avhengige av bistand. Slik bistand gis både i form av investeringsmidler og personell, og den retter seg ikke bare inn mot det økonomiske. Særlig viktig er bidragene til demokratisering og folkeopplysning, som er helt nødvendig for å få mer stabile forhold. Organisasjoner som [[Den afrikanske union]] og regionale samarbeid som ECOMOG i Vest-Afrika har bidratt til en positiv utvikling i en rekke land.
{{Thumb|African continent-nb.svg|Politisk kart over Afrika.|}}


== Landene ==
== Landene ==
Linje 103: Linje 105:
===Områder tilhørende/underlagt andre land===
===Områder tilhørende/underlagt andre land===


* Ceuta, Melilla og noen mindre øyer (tilhører [[Spania]])
* Ceuta, Melilla (begge på den marokkanske nordkysten) og noen mindre øyer (tilhører [[Spania]])
* Mayotte og Réunion (tilhører [[Frankrike]])
* Mayotte og Réunion (øyer, tilhører [[Frankrike]])
* St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha (tilhører [[Storbritannia]])
* St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha (øyer, tilhører [[Storbritannia]])
* Vest-Sahara (okkupert av [[Marokko]])
* Vest-Sahara (okkupert av [[Marokko]])
== Norge og Afrika ==
{{thumb|Christiansborg med to britiske slaveskip.jpeg|Det danske slavefortet Christiansborg, nå Osu Castle i Acrra, Ghana. Mange nordmenn var sjøfolk på slaveskip som seilte innom Christiansborg.}}
Norges tidllge kontakter med Afrika er i svært høy grad negativt lada. Dette kan sies å gå begge veier; på den ene side ved at en rekke nordmenn ble tatt til fange og holdt som slaver eller mot løsepenger av pirater fra [[barbareskstatene]] i Nord-Afrika, og på den andre ved at nordmenn involverte seg i [[slavehandel]] – enten som investorer som ville tjene penger på slavehandelen, eller som sjømenn som seilte i [[trekanthandelen]] med slaver fra Afrika til [[Nord-Amerika]]. Et eksempel på dette er [[Bergen|bergenseren]] [[Jørgen Thormøhlen]], som ble rik på slavehandel. [[Danmark-Norge]] var blant de første landene som forbød slavehandel, men slaveøkonomien fortsatte lenge i kolonier som [[St. Croix (Vestindia)|St. Croix]] - og også der var nordmenn direkte involvert.
Når det gjelder koloniseringa av Afrika var Danmark-Norge en svært liten aktør. Det ble ingen dansk-norske kolonier i Afrika, men det var noen handelsstasjoner tilknytta slavehandelen, som Christiansborg i [[Ghana]]. Før 1814 var det i liten grad oppretta kolonier på kontinentet; stort sett holdt de fleste nasjoner seg til kystområdene. Etter at Norge kom i personalunion med [[Sverige]] var det ingen av de to landene som hadde styrke til å hevde seg i koloniseringa som skjøt fart i andre halvdel av 1800-tallet, og det ble de europeiske stormaktene som sto for den. Men en rekke nordmenn slutta seg til kolonimaktene på individuell basis, blant annet som bosettere i [[Sør-Afrika]] eller som frivillige i det belgiske skrekkregimet i [[Congo]].
Det ble også sendt mange misjonærer fra Norge til Afrika. Misjonsvirksomheten på [[Madagaskar]] er særlig godt kjent, men også i andre land har nordmenn vært aktive. Ofte har misjonsvirksomheten omfatta mer enn bare det religiøse, da det har blitt bygd mange skoler, sykehus, barnehjem og andre institusjoner som del av arbeidet.
Da kolonisystemet begynte å kollapse etter [[andre verdenskrig]] hadde Norge lite å stille opp med, men etter at oljepenger begynte å strømme inn i statskassa ble det mulig å gi betydelig bistand til utvikling på kontinentet. Norge har hatt prosjekter i en rekke land, både direkte gjennom statlige organisasjoner som [[Norad]] og gjennom støtte til frivillige hjelpeorganisasjoner. Fokuset har særlig vært på basale behov som rent vann, skole og helsevesen. På 2000-tallet har det også blitt et styrka fokus på demokratisering, noe som har ført til at arbeidet med bistand er avbrutt i enkelte land, og intensivert i andre.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==