Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Aftenbladet avishode 16. januar 1855.JPG|Avishode fra 16. januar 1855. Dette er 13. utgivelse av ''Aftenbladet'', men den er også angitt som nr. 361 og i 7. årgang av ''Krydseren''.}} | {{thumb|Aftenbladet avishode 16. januar 1855.JPG|Avishode fra 16. januar 1855. Dette er 13. utgivelse av ''Aftenbladet'', men den er også angitt som nr. 361 og i 7. årgang av ''Krydseren''.}} | ||
'''''[[Aftenbladet]]''''' ble etablert som dagsavis i 1855, som en fortsettelse av vittighetsbladet ''[[Krydseren]]''. Flere av medarbeiderne i ''Krydseren'' ble med over til ''Aftenbladet'': [[Hartvig Lassen]], [[Ole Richter]], [[J.T. Rørdam]] og redaktøren [[Ditmar | '''''[[Aftenbladet]]''''' ble etablert som dagsavis i 1855, som en fortsettelse av vittighetsbladet ''[[Krydseren]]''. Flere av medarbeiderne i ''Krydseren'' ble med over til ''Aftenbladet'': [[Hartvig Lassen]], [[Ole Richter]], [[J.T. Rørdam]] og redaktøren [[Ditmar Meidell]]. | ||
[[Bjørnstjerne Bjørnson]] var i redaksjonen fra oktober 1859 til januar 1860, under en av de hardere periodene av [[stattholderstriden]]. | [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var i redaksjonen fra oktober 1859 til januar 1860, under en av de hardere periodene av [[stattholderstriden]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
''Aftenbladet'' videreførte det liberale programmet fra ''Krydseren'', og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var ''Aftenbladet'' Norges fremste organ for litteraturkritikk. ''Aftenbladet'' var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot ''[[Morgenbladet]]s'' 2500 i 1863. | ''Aftenbladet'' videreførte det liberale programmet fra ''Krydseren'', og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var ''Aftenbladet'' Norges fremste organ for litteraturkritikk. ''Aftenbladet'' var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot ''[[Morgenbladet]]s'' 2500 i 1863. | ||
På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble ''Aftenbladet'' kjøpt av et [[konsortium]]. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt | På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble ''Aftenbladet'' kjøpt av et [[konsortium]]. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt av [[Jørgen F. Sandberg]]. Da han døde etter kort tid kom Meidell tilbake, og satt som redaktør fram til avisa ble nedlagt mot slutten av 1881. Rollen ''Aftenbladet'' hadde hatt i politiske strider ble i stor grad overtatt av ''[[Dagbladet]]''. | ||
==På Nettbiblioteket== | ==På Nettbiblioteket== | ||