Aftenbladet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Avishode fra 16. januar 1855. Dette er 13. utgivelse av Aftenbladet, men den er også angitt som nr. 361 og i 7. årgang av Krydseren.

Aftenbladet ble etablert som dagsavis i 1855, som en fortsettelse av vittighetsbladet Krydseren. Flere av medarbeiderne i Krydseren ble med over til Aftenbladet: Hartvig Lassen, Ole Richter, J.T. Rørdam og redaktøren Ditmar Meidell.

Bjørnstjerne Bjørnson var i redaksjonen fra oktober 1859 til januar 1860, under en av de hardere periodene av stattholderstriden.

Aftenbladet videreførte det liberale programmet fra Krydseren, og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var Aftenbladet Norges fremste organ for litteraturkritikk. Aftenbladet var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot Morgenbladets 2500 i 1863.

På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble Aftenbladet kjøpt av et konsortium. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt av Jørgen F. Sandberg. Da han døde etter kort tid kom Meidell tilbake, og satt som redaktør fram til avisa ble nedlagt mot slutten av 1881. Rollen Aftenbladet hadde hatt i politiske strider ble i stor grad overtatt av Dagbladet.

På Nettbiblioteket

Litteratur og kilder