Skribenter
87 027
redigeringer
→Vannforsyning
| Linje 124: | Linje 124: | ||
Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «man anse det høist betenkelig å anvsnde kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.» | Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «man anse det høist betenkelig å anvsnde kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.» | ||
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. | Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse disse vannressursene. | ||
1899–1902 ble det Nøklevannsdammen bygd, og det ble lagt hovedledning fra [[Rustadsaga]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]]. I 1901 ble det inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov. | |||
Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til Bekkelaget. | Det ble også lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til Bekkelaget. | ||