Skribenter
87 027
redigeringer
→Vannforsyning
| Linje 122: | Linje 122: | ||
I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloaktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste edningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning. | I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloaktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste edningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning. | ||
Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at | Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «''man anse det høist betenkelig å anvende kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.''» | ||
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | ||