Skribenter
87 027
redigeringer
→Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred
(De fire sognenes politiske og administrative betydning) |
|||
| (41 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg | | bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Aker var en landbruks- og | | bildetekst = Aker var en landbruks- og etter hvert | ||
en forstadskommune. Her er husmannsplassen [[Hellerud under Nordre Huseby|Hellerud]] under [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby]] som lå i [[Sørkedalsveien]] 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]].{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1901}} | |||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = 0218 | | kommunenummer = 0218 | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude> | <onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude> | ||
Ved etableringen av den nye kommunen overtok denne ''Akers Sogns Bygdemagasin'' fra [[Akers sogneselskap]]. Bygdemagasinet var en del av matsikringen og samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. Da bygdemagasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for [[Akers Sparebank]]. | |||
== Ny skolelov av 1860 == | == Ny skolelov av 1860 == | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]] og [[Østre Aker sogn|Østre Aker]]. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at [[Ullern sogn|Ullern]] og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948. | I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]] og [[Østre Aker sogn|Østre Aker]]. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at [[Ullern sogn|Ullern]] og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948. | ||
Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922. Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. | Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922. | ||
Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. | |||
Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker. | Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker. | ||
== Nye byutvidelser == | == Nye byutvidelser == | ||
| Linje 47: | Linje 52: | ||
I [[1937]] og [[1946]] ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård. | I [[1937]] og [[1946]] ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård. | ||
Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. | Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen. | ||
Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av [[Oslo Kinematografer]]. | |||
== Folketall == | == Folketall == | ||
| Linje 111: | Linje 116: | ||
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)|Bestum]], julaften 1903. | Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)|Bestum]], julaften 1903. | ||
Fra 1904 | Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag. | ||
I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under [[første verdenskrig]] gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor [[Aker Elektrisitetsverk]] stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen. | I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under [[første verdenskrig]] gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor [[Aker Elektrisitetsverk]] stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen. | ||
== Vannforsyning == | |||
{{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].|Stig Rune Pedersen|2005}} | |||
{{utdypende artikkel|Aker vannverk}} | |||
I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. | |||
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet. | |||
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | |||
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930. | |||
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | |||
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift. | |||
I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³. | |||
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]]. | |||
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon. | |||
Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941. | |||
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | |||
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | == Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | ||
| Linje 139: | Linje 169: | ||
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt. | Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt. | ||
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg ( | Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]]. | ||
Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. | Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. | ||
| Linje 219: | Linje 249: | ||
| 1895 | | 1895 | ||
| 1897 | | 1897 | ||
| [[Herman Wedel Jarlsberg ( | | [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel Jarlsberg]] | ||
| [[Høyre|H]] | | [[Høyre|H]] | ||
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]] | | [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]] | ||
| Linje 319: | Linje 349: | ||
|} | |} | ||
== | == Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred == | ||
* [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948 | * [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948 | ||
| Linje 334: | Linje 364: | ||
* [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947 | * [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947 | ||
* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45. | * [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45. | ||
* [[Ola Mørk Sandvik]], arkitekt hos kommunearkitekten og reguleringsvesenet fram til 1947. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 354: | Linje 385: | ||
[[Kategori:Akershus]] | [[Kategori:Akershus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1837]] | ||
[[ | [[Kategori:Opphør i 1948]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.918248|N|10.761182|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset --> | {{bm}}{{artikkelkoord|59.918248|N|10.761182|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset --> | ||