Skribenter
87 027
redigeringer
→Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg | | bilde = Hellerud under Nordre Huseby.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Aker var en landbruks- og | | bildetekst = Aker var en landbruks- og etter hvert | ||
en forstadskommune. Her er husmannsplassen [[Hellerud under Nordre Huseby|Hellerud]] under [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby]] som lå i [[Sørkedalsveien]] 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]].{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1901}} | |||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = 0218 | | kommunenummer = 0218 | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen. | Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen. | ||
Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av [[Oslo Kinematografer]]. | |||
== Folketall == | == Folketall == | ||
| Linje 116: | Linje 119: | ||
I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under [[første verdenskrig]] gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor [[Aker Elektrisitetsverk]] stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen. | I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under [[første verdenskrig]] gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor [[Aker Elektrisitetsverk]] stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen. | ||
== Vannforsyning == | |||
{{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].|Stig Rune Pedersen|2005}} | |||
{{utdypende artikkel|Aker vannverk}} | |||
I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. | |||
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet. | |||
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | |||
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930. | |||
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | |||
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift. | |||
I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³. | |||
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]]. | |||
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon. | |||
Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941. | |||
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | |||
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | == Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | ||
| Linje 141: | Linje 169: | ||
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt. | Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt. | ||
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg ( | Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]]. | ||
Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. | Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. | ||
| Linje 221: | Linje 249: | ||
| 1895 | | 1895 | ||
| 1897 | | 1897 | ||
| [[Herman Wedel Jarlsberg ( | | [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel Jarlsberg]] | ||
| [[Høyre|H]] | | [[Høyre|H]] | ||
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]] | | [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]] | ||
| Linje 321: | Linje 349: | ||
|} | |} | ||
== | == Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred == | ||
* [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948 | * [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948 | ||
| Linje 336: | Linje 364: | ||
* [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947 | * [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947 | ||
* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45. | * [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45. | ||
* [[Ola Mørk Sandvik]], arkitekt hos kommunearkitekten og reguleringsvesenet fram til 1947. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 356: | Linje 385: | ||
[[Kategori:Akershus]] | [[Kategori:Akershus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1837]] | ||
[[ | [[Kategori:Opphør i 1948]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.918248|N|10.761182|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset --> | {{bm}}{{artikkelkoord|59.918248|N|10.761182|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset --> | ||