lokalhistoriewiki.no

Aker herred: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Aker herred (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 18:38

15 883 byte lagt til ,  12. jun. 2023
→‎Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred
Ingen redigeringsforklaring
 
(107 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks tidligere kommune
| bgfarge              =
| målform2              = nb
| navn                  = Aker herred
| våpen                =
| bilde                = Hellerud under Nordre Huseby.jpg
| bildestr              =
| bildetekst            = Aker var en landbruks- og etter hvert
en forstadskommune. Her er husmannsplassen [[Hellerud under Nordre Huseby|Hellerud]] under [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby]] som lå i [[Sørkedalsveien]] 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]].{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1901}}
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 0218
| areal                =
| folketall            = 130 976
| fylke                = [[Akershus]]
| administrasjonssenter = [[Oslo]]
| grunnlagt            = 1838
| opphør                = 1949
| delt                  =
| sammenslått          = Se [[Oslos byutvidelser]]
| delav                = [[Oslo kommune|Oslo]]
| målform              =
| url                  =
| annet                =
}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb høyre| Aker herred detalj på vegg Trondheimsveien 5 Oslo.jpg|Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Aker herred detalj på vegg Trondheimsveien 5 Oslo.jpg|Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i [[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5 i Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Aker herred]]''' var en [[kommune]] i [[Akershus]] fra [[1837]] til [[1948]]. Da kommunen den 1. januar 1948 ble [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|innlemmet]] i [[Oslo]], omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130&nbsp;976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.</onlyinclude>
'''[[Aker herred]]''' var en [[kommune]] i [[Akershus]] fra [[1837]] til [[1948]]. Da kommunen den 1. januar 1948 ble [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|innlemmet]] i [[Oslo]], omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130&nbsp;976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.</onlyinclude>


<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude>
<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude>


I [[1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. I [[1878]] ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18&nbsp;970 innnbyggere overført til hovedstaden. I [[1937]] og [[1946]] ble mindre områder med lite bosetning i Aker overført; Sjursøya i 1937 og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i 1946. Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: [[Ullern sogn|Ullern]], [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]], [[Østre Aker sogn|Østre Aker]] og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]].  
Ved etableringen av den nye kommunen overtok denne ''Akers Sogns Bygdemagasin'' fra [[Akers sogneselskap]]. Bygdemagasinet var en del av matsikringen og samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. Da bygdemagasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for [[Akers Sparebank]].  


Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.  
== Ny skolelov av 1860 ==
I [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.
 
== Sognekommuner ==
I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]] og  [[Østre Aker sogn|Østre Aker]]. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at [[Ullern sogn|Ullern]] og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948.
 
Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922.
 
Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945.
 
Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
 
== Nye byutvidelser ==
{{thumb|Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg| Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|1878-grensen mellom Kristiania og Aker]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Byggebeltestein nr. 40 Aker Kristiania 1878.jpg|Byggebeltestein nr. 40 står i krysset [[Carl Kjelsens vei]]/[[Maridalsveien]] på Korsvoll. Nummeret 40 er lett å lese.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
I [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen i 1878]] ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble henholdsvis 9551 og 18&nbsp;970 innnbyggere overført til hovedstaden.
{{Utdypende artikkel|1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|1878-byggebeltesteinene i Aker herred}} 
I tilknytning til byutvidelsen i 1878 ble det også bestemt at et belte på rundt 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen inne i Aker herred, skulle ha ''restriksjoner'' på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert [[murtvang]]. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som [[Ny York]] ved Grünerløkka rett før utvidelsen i 1859. Dette beltet ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.
 
I [[1937]] og [[1946]] ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.
 
Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.
 
Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av [[Oslo Kinematografer]].
 
== Folketall ==
Akers folketall ble i hele dens levetid påvirket av nærheten til hovedstaden og ikke minst byutvidelsene som avga både areal og befolkning.
 
{| class="wikitable"
|+ Befolkning i Aker
|-
! År !! Befolkning !! Merknader
|-
| 1835 || 12&nbsp;336 || Før opprettelsen
|-
| 1845 || 14&nbsp;669 ||
|-
| 1855 || 18&nbsp;049||
|-
| 1865 ||18&nbsp;981 || Byutvidelse i 1859
|-
| 1875 || 30&nbsp;964 ||
|-
| 1878 ||  || Byutvidelse: 24&nbsp;980 overført
|-
| 1890 || 15&nbsp;293 ||
|-
| 1898 || 19&nbsp;402 ||
|-
| 1900 || 23&nbsp;065||
|-
| 1910 || 30&nbsp;375||
|-
| 1914 || 38&nbsp;017 ||
|-
| 1917 || 44&nbsp;879 ||
|-
| 1918 || 46&nbsp;328 ||
|-
| 1920 || 53 579 ||
|-
| 1921 || 57 073||
|-
| 1923 || 65 050 ||
|-
| 1926 || 75 114||
|-
| 1930 || 86 972 ||
|-
| 1935 || 98 306 ||
|-
| 1939 || 116 295 ||
|-
| 1946 || 131 016 || [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] overført
|-
| 1949 || 130&nbsp;976 || Slått sammen med Oslo
|}
 
== Elektrisitetsforsyning ==
{{thumb|Akers Elektricitetsverk transformatorstasjon Nyquistveien Oslo.jpg|Kastellet transformatorstasjon i [[Nyquistveien (Oslo)|Nyquistveien]] 6, oppført 1925 i [[nyklassisisme]] for «[[Aker Elektrisitetsverk|Akers Elektricitetsverk]]», arkitekter: [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen]] og [[Carl Berner (1877–1943)|Carl Berner]].|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{Utdypende artikkel|Aker Elektrisitetsverk}}
Elektrisitetsforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], begge levert av [[Elektrisk Bureau]]. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo Vognfabrik]] i 1899.
 
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)|Bestum]], julaften 1903.
 
Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.
 
I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under [[første verdenskrig]] gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor [[Aker Elektrisitetsverk]] stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen.
 
== Vannforsyning ==
{{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].|Stig Rune Pedersen|2005}}
{{utdypende artikkel|Aker vannverk}}
I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte.
 
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.
 
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.
 
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.
 
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]].
 
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1&nbsp;200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1&nbsp;200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.
 
I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4&nbsp;124&nbsp;900&nbsp;m³.
 
Et reservoar på 2&nbsp;200&nbsp;m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]].
 
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150&nbsp;000 (mot den tids befolkning på rundt 60&nbsp;000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.
 
Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941.
 
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.


== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==
{{thumb høyre |Asylet Grønland 28 i Oslo 001.JPG |Grønland 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som ''Asylet'', hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3. |Chris Nyborg (2013)}}  
{{thumb|Asylet Grønland 28 i Oslo 001.JPG |[[Grønland (gate)|Grønland]] 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som ''[[Asylet (Grønland)|Asylet]]'', hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3. |Chris Nyborg (2013)}}  
Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.  
Den siste herredsbygningen for Aker lå i [[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5 i Oslo]], oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.  


Akers herredstyre holdt sitt første møte på [[Bredtvet gård]] i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første viseordfører (under ordfører Hielm).
Akers herredstyre holdt sitt første møte på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet gård]] i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører (med ordfører [[Hans Abel Hielm]]).


Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for ''alle'' kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til [[Gamle Aker kirke]].  
Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for ''alle'' kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til [[Gamle Aker kirke]].  
Linje 19: Linje 155:
Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).  
Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).  


Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.
Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo. I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning.
 
 


== Ordførere i Aker 1837 - 1948 ==
== Ordførere i Aker 1837 - 1948 ==


{{thumb høyre| Aker administrasjonsbygning Trondheimsveien 5 Oslo 2012.jpg| Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Aker administrasjonsbygning Trondheimsveien 5 Oslo 2012.jpg| Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42, tegnet av kommunearkitekt [[Georg Greve]]. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb høyre| Grensestein 1878 Kristiania Aker ved Geitmyrsveien 2012 2.jpg| Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|1878-grensen mellom Kristiania og Aker]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren [[Hans Abel Hielm]], den siste var [[Halvdan Eyvind Stokke]]. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i [[NSB]].  
Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren [[Hans Abel Hielm]], den siste var [[Halvdan Eyvind Stokke]]. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i [[NSB]].  
Linje 34: Linje 167:
[[Arne Sunde]] fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, [[Elias Sunde]], var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.
[[Arne Sunde]] fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, [[Elias Sunde]], var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.


Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på Vinderen gård, [[Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på Tveten gård og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som [[Rasmus Winderen]] på [[Vinderen (gård i Oslo)|Vinderen gård]], [[Haakon Tveter (1844-1930)|Haakon Tveter]] på [[Østensjø gård]], [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] og [[Frithjof Ingier]] på [[Stubljan]] vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.


Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]].  
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på [[Bogstad gård]], [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel-Jarlsberg]], som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører [[Wilhelm Hansen Færden]] var for øvrig stormester i [[Den norske frimurerorden]].  


Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
Linje 64: Linje 197:
| [[Andreas Hansen Grimelund|‎Andreas Grimelund]]
| [[Andreas Hansen Grimelund|‎Andreas Grimelund]]
| &ndash;
| &ndash;
| [[Fil:Andreas grimelund.jpg|100px]]
|-
|-
| 1844
| 1844
Linje 115: Linje 249:
| 1895
| 1895
| 1897
| 1897
| [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)|Herman Wedel Jarlsberg]]
| [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)|Herman Wedel Jarlsberg]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]]
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg|100px]]
Linje 145: Linje 279:
| 1917
| 1917
| 1928
| 1928
| [[Sigurd Iversen (1871-1943)|Sigurd Iversen]]
| [[Sigurd Iversen (1871–1943)|Sigurd Iversen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0423 1.jpg|100px]]
| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0423 1.jpg|100px]]
Linje 153: Linje 287:
| [[Wilhelm Stenersen]]
| [[Wilhelm Stenersen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Wilhelm Stenersen.jpg|100px]]
|-
|-
| 1930
| 1930
Linje 158: Linje 293:
| [[Arne Sunde]]
| [[Arne Sunde]]
| [[Venstre|V]]
| [[Venstre|V]]
| [[Fil:Arne Sunde.jpg|100px]]
|-
|-
| 1930
| 1930
Linje 163: Linje 299:
| [[Erling Schiøtz]]
| [[Erling Schiøtz]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Erling Schiøtz.jpg|100px]]
|-
|-
| 1931
| 1931
Linje 168: Linje 305:
| [[Arne Sunde]]
| [[Arne Sunde]]
| [[Venstre|V]]
| [[Venstre|V]]
| [[Fil:Arne Sunde.jpg|100px]]
|-
|-
| 1932
| 1932
Linje 173: Linje 311:
| [[Erling Schiøtz]]
| [[Erling Schiøtz]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Erling Schiøtz.jpg|100px]]
|-
|-
| 1935
| 1935
Linje 178: Linje 317:
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg|100px]]
|-
|-
| 1938
| 1938
Linje 183: Linje 323:
| [[Eystein Torkildsen]]
| [[Eystein Torkildsen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Eystein Torkildsen. foto ca 1930.jpg|100px]]
|-
|-
| 1938
| 1938
Linje 188: Linje 329:
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg|100px]]
|-
|-
| 1945
| 1945
Linje 198: Linje 340:
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)|Christian Ludvig Jensen]]
| [[Høyre|H]]
| [[Høyre|H]]
| [[Fil:Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg|100px]]
|-
|-
| 1946
| 1946
Linje 206: Linje 349:
|}
|}


== Kommunale tjenestemenn ==
== Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred ==


* [[Kjell Grim Aune]], brannsjef i Aker 1940-1947.
* [[Walter Emil Klausen]], brannsjef i Aker 1935-1948
* [[Harald Bødtker]], kommunearkitekt 1899-1923.
* [[Nils Knudsen Bay]], første kommuneingeniør og veiinspektør 1885-1903.
* [[Agnar Ekaas]], ingeniør i Aker herred/Aker vannverk 1936-1947.
* [[Agnar Ekaas]], ingeniør i Aker herred/Aker vannverk 1936-1947.
* [[Karl Flod]], kommunegartner i Aker 1916-1947.
* [[Karl Flod]], kommunegartner i Aker 1916-1947.
* [[Georg Greve|Georg Jens Greve]], kommunearkitekt 1923-1948 (deretter i samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune)
* [[Sverre Hurum]], 1918-1932, arkitekt, senere bygningsinspektør,  bygningssjef fra 1932, samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune til 1952.
* [[Trygve Ottar Iversen]], kommunelege i Aker 1946-48, senere stadsfysikus i Oslo.
* [[Trygve Ottar Iversen]], kommunelege i Aker 1946-48, senere stadsfysikus i Oslo.
* [[Ole Messelt]], skogforvalter i Aker fra 1916 til kommunesammenslåing, deretter i Oslo kommune.
* [[Bjarne Lous Mohr]], reguleringsarkitekt i Aker 1930-1944
* [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]], bygningsinspektør/-sjef 1900-1932
* [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]], reguleringssjef 1920–1947
* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45.
* [[Paul H. Paulsen]], kommunerevisor 1939-45.
* [[Ola Mørk Sandvik]], arkitekt hos kommunearkitekten og reguleringsvesenet fram til 1947.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.
* Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Aker Wikipedia om Aker herred].
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Aker_herred Aker herred] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]]: '' Akers historie'', side 221, [[Olaf Norli]], Kristania 1918, {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}
*[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_om_ordforeren/article21934-7476.html Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune].
*[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_om_ordforeren/article21934-7476.html Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune].
*[http://www.nb.no/utlevering/nb/69d839db5866a8b74456af928b6fbe4a#&struct=DIV322  Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887 udgivet efter foranstaltning af Akers Formandskab ved Richard Benneche , 1893, hos Nasjonalbiblioteket].
*''Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. Norge - Oslo. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040300009}}.
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3'', Aker kommune, Oslo 1940. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112606232}}
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 4'', Aker kommune, Oslo 1942. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110706076}}
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', Aker kommune, Oslo 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034}}
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind'', Oslo kommune, Oslo 1958. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120705093}}
* [https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-12-12-02.html Folkemengde i Oslo og Aker], [[Statistisk Sentralbyrå]]
* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ Historiske kart over Aker], [[Oslo byarkiv]]
{{f1}}
{{f1}}


[[Kategori:Aker|  ]]
[[Kategori:Aker|  ]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Viken fylke]]
[[Kategori:Akershus]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1837]]
[[Kategori:Etableringer i 1837]]
[[kategori:Opphør i 1948]]
[[Kategori:Opphør i 1948]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.918248|N|10.761182|Ø}}<!-- Koordinater til rådhuset -->
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/665766...1895233»