Aker herred: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Ajer herre sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude>
<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Ajer herre sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo. </onlyinclude>


I [[1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Oslo. I [[1878]] ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18&nbsp;970 innnbyggere overført til Kristiania. I [[1937]] og [[1946]] ble ubebodde områder i Aker overført. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot.  
I [[1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. I [[1878]] ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18&nbsp;970 innnbyggere overført til hovedstaden. I [[1937]] og [[1946]] ble ubebodde områder i Aker overført. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot.  


Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.  
Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer