Skribenter
87 027
redigeringer
De fire sognenes politiske og administrative betydning
(De fire sognenes politiske og administrative betydning) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Ny skolelov av 1860 == | == Ny skolelov av 1860 == | ||
I [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden. | I [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden. | ||
== Sognekommuner == | |||
I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]] og [[Østre Aker sogn|Østre Aker]]. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at [[Ullern sogn|Ullern]] og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948. | |||
Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922. Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. | |||
Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker. | |||
== Nye byutvidelser == | == Nye byutvidelser == | ||