Skribenter
87 027
redigeringer
→Vannforsyning
| Linje 126: | Linje 126: | ||
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Årsaken til dette var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på opprinnelig et privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | ||
30 juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]] | 30 juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930. | ||
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I 1901 ble det også inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov, særlig for perioden fram til Akers egen vannforsyning skulle komme på plass. | |||
I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved | Det ble lagt ledning fra Rustadsaga til [[Alna (strøk)|Alna]] og videre til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. På Grefsen ble det bygd et reservoar, og fra dette gikk det ledning videre forbi [[Blindern (strøk)|Blindern]] og [[Grimelund (Oslo)|Grimelund]] til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] med avgreninger til [[Bygdøy]] og [[Bestum (strøk)|Bestum]]. Aker herred bygde i åra som fulgte også reservoarer på [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]], [[Grefsenåsen]], [[Besserudhøgda]] og [[Holmenkollen]]. På [[Ris (strøk)|Ris]] og Holmenkollen ble det anlagt pumpestasjoner. I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] sikra fra 1929 vann til Bekkelaget. | ||
I 1930 kom så det neste store løftet. Da ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | |||
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | == Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | ||