Aker herred: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 136: Linje 136:
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere  reservoarer med pumpestasjoner. På [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved [[Frognerseterveien]] ble det anlagt en pumpestasjon for [[Slemdal (strøk)|Slemdalsområdet]] med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet [[Slemdalsveien (Oslo)|Slemdalsveien]]/[[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]].
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere  reservoarer med pumpestasjoner. På [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved [[Frognerseterveien]] ble det anlagt en pumpestasjon for [[Slemdal (strøk)|Slemdalsområdet]] med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet [[Slemdalsveien (Oslo)|Slemdalsveien]]/[[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]].


I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.
I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.


I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig med en ledning ned til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og fram til Alna stasjon. Et reservoar med pumpe på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til Bekkelaget.
I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig med en ledning ned til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og fram til Alna stasjon. I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.


I 1930 kom så det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Da ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]].
 
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.
 
Planen første til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.


== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 ==
Skribenter
87 027

redigeringer