Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 136: | Linje 136: | ||
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere reservoarer med pumpestasjoner. På [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved [[Frognerseterveien]] ble det anlagt en pumpestasjon for [[Slemdal (strøk)|Slemdalsområdet]] med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet [[Slemdalsveien (Oslo)|Slemdalsveien]]/[[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]]. | Aker herred bygde i åra som fulgte også flere reservoarer med pumpestasjoner. På [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved [[Frognerseterveien]] ble det anlagt en pumpestasjon for [[Slemdal (strøk)|Slemdalsområdet]] med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet [[Slemdalsveien (Oslo)|Slemdalsveien]]/[[Trosterudveien (Oslo)|Trosterudveien]]. | ||
I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på | I 1914 ble også vannforsyningen i [[Østre Aker]] sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på [[Grefsenåsen]] med ledninger til [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] og over [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] til et nytt reservoar på 1 200 m³ i [[Holmenkollen]]. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift. | ||
I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig med en ledning ned til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og fram til Alna stasjon. | I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved [[Trosterud (gård i Oslo)|Trosterud]] ferdig med en ledning ned til [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] og fram til Alna stasjon. I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³. | ||
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på [[Brannfjell (Oslo)|Brannfjell]] forsterket fra 1929 vannsikkerheten til [[Bekkelagshøgda]]. | |||
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon. | |||
Planen første til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941, og 1955–1957 ble en ny tunnel ført fra Elvåga til inntak ved [[Skullerudåsen]]. I 1948 var Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | |||
== Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == | == Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948 == |