Skribenter
87 027
redigeringer
→Kommunalt engasjement
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0424 1.jpg|Fra Nøklevann: En tidligere reguleringsdemning til venstre, og den nye demningen, ferdigstilt i 1902, til høyre.|fra [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]]: ''Akers historie''. 1918.}} | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0424 1.jpg|Fra Nøklevann: En tidligere reguleringsdemning til venstre, og den nye demningen, ferdigstilt i 1902, til høyre.|fra [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]]: ''Akers historie''. 1918.}} | ||
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med forsyning fra [[Alnsjøen]]. Dette kom først i 1930. | 30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1899-1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med forsyning fra [[Alnsjøen]]. Dette kom først i 1930. | ||
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | ||