Aker vannverk
Aker vannverk var ingen egen etat i Aker herred, men ble etter hvert et ansvar for kommunens ingeniørvesen.
Private vannledninger
Aker hadde lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette av kommunen selv ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra Hovinbekken, Frognerdammen, Hoffselva/Hoffsdammen, Sognsvannsbekken og Årvollbekken. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en tyfusepidemi blant folk som tok ut vann fra en ledning over Frøen og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste ledningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til Sognsvann og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning.
Så sent som 15. februar 1893 vedtok formannskapet i Aker at «man anse det høist betenkelig å anvende kommunens midler i sådanne øiemed, der nærmest må henhøre under den private foretaksomhet.»
Kommunalt engasjement
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av Vestre Aker og på Bekkelaget, Nordstrand og Ljan ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av Thomas Thomassen Heftye eiendommer den da avdøde Thomas Johannessen Heftye hadde eid ved Nøklevann og Lutvann i Østmarka, med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved Rustadsaga til Rustad og derfra videre til Bekkelaget, Nordstrand og Ljan. Et midlertidig vannverk ved Svarttjern på Romsås ble anlagt i 1899-1900 for å forsyne Grorud, i påvente av et mer permanent anlegg med forsyning fra Alnsjøen. Dette kom først i 1930.
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, Steinbruvann, Årvollbekken og Skådalsbekken.
I 1901 ble det også inngått avtale med Kristiania om uttak av vann fra byens nett ved behov, særlig for perioden fram til Akers egen vannforsyning skulle komme på plass.
Det ble fra august 1903 lagt ledning fra Rustadsaga til Alna og videre til Strømsveien og fram til området ved Grefsen stasjon. På Grefsen ble det bygd et reservoar med tilhørende pumpeverk som forsynte Nydalen, Grefsen og Disen. I 1904 ble ledningen forlenget fra reservoaret på Grefsen og videre over Akerselva og videre forbi Blindern og Grimelund til Skøyen og Drammensveien med avgreninger til Bygdøy og Bestum.
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere reservoarer med pumpestasjoner. På Ullernåsen ble det i 1905 anlagt et 800 m³ stort reservoar og ved Frognerseterveien ble det anlagt en pumpestasjon for Slemdalsområdet med tilknytning til reservoaret på Ullernåsen. Dette ble i 1914 erstattet av et 5000 m³ stort vannreservoar på Ullernåsen og i 1919 en ny pumpestasjon på hjørnet Slemdalsveien/Trosterudveien.
I 1914 ble også vannforsyningen i Østre Aker sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på Grefsenåsen med ledninger til Kjelsås og over Korsvoll til et nytt reservoar på 1 200 m³ i Holmenkollen. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.
I 1918 sto så et nytt hovedinntak fra Lutvann ved Trosterud ferdig med en ledning ned til Strømsveien og fram til Alna stasjon. I 1922-1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på Brannfjell forsterket fra 1929 vannsikkerheten til Bekkelagshøgda.
Plan fra 1922
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.
Planen førte til at i 1930 ble et vanninntak ved Alnsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, Breisjøen og Aurevann. I 1936 ble så Steinbruvannet koblet til vannnettet.
Langlivannet
I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved Langlivannet (314 moh.) og inntak ved Kjelsås (300 moh.) i Sørkedalen. Det ble en lang prosess i forhold til grunneier Løvenskiold for forlangte større erstatning enn hva Aker kunne gi, og saken gikk til offentlig ekspropriasjon, og først i 1942 var dammen helt ferdig.
Fra dammen er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og hvor vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på Holmenkollen og dette er fortsatt i bruk.
En tunnel fra Elvåga til Nøklevann var ferdig i 1941.
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.
Vannkilder 1937
Akers vannkilder før Langlivannanlegget ble satt i drift i 1942 og som rundt regnet doblet denne kapasiteten. Tabellen er sortert kronologisk i forhold til når vannene ble tatt i bruk til drikkevannsforsyning og leverte samlet 306 liter vann i sekundet.
| Nedslagsfelt km² | Høyde moh. | Reguleringshøyde | Magasin m³ | Vannføring l/s | |
|---|---|---|---|---|---|
| Nøklevann | 9,20 | 164 | 7,0 | 4 124 900 | 132 |
| Lutvann | 1,60 | 205 | 3,0 | 1 140 000 | 23 |
| Alnsjøen | 4,16 | 238 | 5,0 | 1 736 000 | 113 |
| Breisjøen | 2,57 | 249 | 7,0 | 1 031 200 | til Alnsjøen |
| Aurevann | 1,20 | 293 | 4,5 | 468 400 | til Alnsjøen |
| Steinbruvann | 2,70 | 257 | 6,0 | 664 500 | 38 |
| Sum | 21,43 | 9 165 000 | 306 |
Se også
Kilder
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3, ss. 288-322, Aker kommune, Oslo 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket