Aker vannverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvann]].|Stig Rune Pedersen|2005}}

{{thumb|Nøklevann Oslo 2013.jpg|[[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] var helt avgjørende i AKers vannforsyning og det største magasinet, her sett fra vestsida av vannet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

Aker hadde lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette av kommunen selv ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra [[Hovinbekken (Oslo)|Hovinbekken]], [[Frognerdammen (Oslo)|Frognerdammen]], [[Hoffselva (Oslo)|Hoffselva]], [[Sognsvannsbekken]] og [[Årvollbekken]]. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte. I 1873 brøt det ut en [[Leksikon:Tyfus|tyfusepidemi]] blant folk som tok ut vann fra en ledning over [[Frøen (strøk)|Frøen]] og i 1877 tilsvarende for folk med vann fra Sognsvannsbekken. For denne siste ledningen ble da vannuttaket flyttet helt opp til [[Sognsvann]] og de private ledningene ble lagt ned som drikkevannsforsyning.

 

30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Oslo)|Svarttjern]] ble anlagt i 1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra [[Alunsjøen]]. Dette kom først i 1930.  

== PLan fra 1922 ==

Planen første til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Oslo)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvann]] koblet til vannnettet. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] i [[Sørkedalen]]. Det ble en lang prosess i forhold til grunneier Løvenskiold for forlangte større erstatning enn hva Aker kunne gi, og saken gikk til offentlig ekspropriasjon, og først i 1942 var dammen helt ferdig. Vannet fra Langlivannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]] og dette er fortsatt i bruk. En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøkkelvann var ferdig i 1941.