Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[ | {{thumb|Aker vannverk 1935 Steinbruvann.jpg|Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved [[Steinbruvannet]].|Stig Rune Pedersen|2005}} | ||
{{thumb|Nøklevann Oslo 2013.jpg|[[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] var helt avgjørende i Akers vannforsyning og det største magasinet, her sett fra vestsida av vannet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb|Nøklevann Oslo 2013.jpg|[[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] var helt avgjørende i Akers vannforsyning og det største magasinet, her sett fra vestsida av vannet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Aker vannverk]]''' var ingen egen etat i [[Aker herred]], men ble etter hvert et ansvar for kommunens ingeniørvesen. | '''[[Aker vannverk]]''' var ingen egen etat i [[Aker herred]], men ble etter hvert et ansvar for kommunens ingeniørvesen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av [[Vestre Aker]] og på [[Bekkelaget (Oslo)|Bekkelaget]], [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]] ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av [[Thomas Thomassen Heftye]] eiendommer den da avdøde [[Thomas Johannessen Heftye]] hadde eid ved [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Lutvann (Oslo)|Lutvann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0424 1.jpg|Fra Nøklevann: En tidligere reguleringsdemning til venstre, og den nye demningen, ferdigstilt i 1902, til høyre.|fra [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]]: ''Akers historie''. 1918.}} | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0424 1.jpg|Fra Nøklevann: En tidligere reguleringsdemning til venstre, og den nye demningen, ferdigstilt i 1902, til høyre.|fra [[Edvard Bull den eldre|Edvard Bull]]: ''Akers historie''. 1918.}} | ||
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern ( | 30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Dammen ble bygget slik at den øvre høyvannstanden ble beholdt, mens lavvannstanden ble senket med tre meter. Slik fikk man en regleringshøyde på seks meter og et magasin på tre millioner m³. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved [[Rustadsaga (Oslo)|Rustadsaga]] til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]] og derfra videre til Bekkelaget, [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. Et midlertidig vannverk ved [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] på [[Romsås (strøk)|Romsås]] ble anlagt i 1899-1900 for å forsyne [[Grorud (strøk)|Grorud]], i påvente av et mer permanent anlegg med forsyning fra [[Alnsjøen]]. Dette kom først i 1930. | ||
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, [[Steinbruvann]], Årvollbekken og [[Skådalsbekken]]. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon. | Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon. | ||
Planen førte til at i 1930 ble et vanninntak ved [[ | Planen førte til at i 1930 ble et vanninntak ved [[Alnsjøen]] tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alnsjøen, [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] og [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]]. I 1936 ble så [[Steinbruvannet]] koblet til vannnettet. | ||
== Langlivannet == | |||
{{thumb|Langlivannet dam tømmerenne.jpg|Dammen med tømmerlenser og tømmerrenne til høyre. Fossen med [[Langlielva]] til venstre.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | |||
I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] (314 [[moh.]]) og inntak ved [[Kjelsås (Sørkedalen)|Kjelsås]] (300 moh.) i [[Sørkedalen]]. Det ble en lang prosess i forhold til grunneier Løvenskiold for forlangte større erstatning enn hva Aker kunne gi, og saken gikk til offentlig ekspropriasjon, og først i 1942 var dammen helt ferdig. | |||
Fra dammen er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og hvor vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]] og dette er fortsatt i bruk. | |||
En tunnel fra [[Elvåga]] til Nøklevann var ferdig i 1941. | |||
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område. | ||
| Linje 48: | Linje 56: | ||
| [[Lutvann (Østmarka)|Lutvann]] || 1,60 || 205 || 3,0 || 1 140 000 || 23 | | [[Lutvann (Østmarka)|Lutvann]] || 1,60 || 205 || 3,0 || 1 140 000 || 23 | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[Alnsjøen]] || 4,16 || 238 || 5,0 || 1 736 000 || 113 | ||
|- | |- | ||
| [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] || 2,57 || 249 || 7,0 || 1 031 200 || til | | [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] || 2,57 || 249 || 7,0 || 1 031 200 || til Alnsjøen | ||
|- | |- | ||
| [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]] || 1,20 || 293 || 4,5 || 468 400 || til | | [[Aurevann (Lillomarka)|Aurevann]] || 1,20 || 293 || 4,5 || 468 400 || til Alnsjøen | ||
|- | |- | ||
| [[Steinbruvann]] || 2,70 || 257 || 6,0 || 664 500 || 38 | | [[Steinbruvann]] || 2,70 || 257 || 6,0 || 664 500 || 38 | ||