Aksel Frithjof Johansen: Forskjell mellom sideversjoner
(formatering osv.) |
m (Retta en feil, satt inn et par lenker.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Virksomhet== | ==Virksomhet== | ||
Fra 1894 hadde Johansen adresse Strandgaten 32,og flyttet til et loftsatelier i nåværende «Skohjørnet». I 1911 flyttet han videre til «Ateliergården» på Kirketomten. I 1902 oppfant han et elektrisk retoucher-apparat, som han fikk bronsemedalje for på utstillingen 1909. Han fikk dessuten sølvmedalje på Amtsutstillingen 1900 og gullmedalje 1909. Han fotograferte alle Kragerøs ordførere og bildene til byens 250-års jubileum. Fra 1909 ble han dessuten engasjert av [[Edvard Munch]] til å fotografere ham og hans modeller til Aula-bildene. Disse bildene eies idag av familien. Han måtte allerede i 1912 oppgi fotograffirmaet på grunn av sviktende syn etter et fall, og det ble overtatt av [[Even Jørgensen|Even]] og [[Ole Peter Jørgensen]] under firmanavnet «Brødrene Jørgensen». De drev det sammen til 1927, deretter ble det drevet av Even alene, og etter hans død av hans datter Ragnhild og sønnen Arne Dahl | Fra 1894 hadde Johansen adresse Strandgaten 32,og flyttet til et loftsatelier i nåværende «Skohjørnet». I 1911 flyttet han videre til «Ateliergården» på Kirketomten. I 1902 oppfant han et elektrisk retoucher-apparat, som han fikk bronsemedalje for på utstillingen 1909. Han fikk dessuten sølvmedalje på Amtsutstillingen 1900 og gullmedalje 1909. Han fotograferte alle Kragerøs ordførere og bildene til byens 250-års jubileum. Fra 1909 ble han dessuten engasjert av [[Edvard Munch]] til å fotografere ham og hans modeller til Aula-bildene. Disse bildene eies idag av familien. Han måtte allerede i 1912 oppgi fotograffirmaet på grunn av sviktende syn etter et fall, og det ble overtatt av [[Even Jørgensen|Even]] og [[Ole Peter Jørgensen]] under firmanavnet «Brødrene Jørgensen». De drev det sammen til 1927, deretter ble det drevet av Even alene, og etter hans død av hans datter [[Ragnhild Jørgensen]] og sønnen [[Arne Dahl Jørgensen]]. | ||
Johansen var også organist, kordirrigent, sanglærer ved folkeskolen i Kragerø, og hadde tilslutt en stilling som sekretær i Kragerø kommune. | Johansen var også organist, kordirrigent, sanglærer ved folkeskolen i Kragerø, og hadde tilslutt en stilling som sekretær i Kragerø kommune. | ||
Sideversjonen fra 28. jul. 2014 kl. 13:54
Aksel Fridtjof Johansen (Født 4. juli 1869 i Christiania, død 18. mars 1922) var fotograf.
Familie og bakgrunn
Aksel Fridtjof var sønn av bokbinder Anton Johansen og Bolette Schottner (Skottner). Han giftet seg i 1906 med Helga Paulsen (21.3.1876-). Aksel Fridtjof Johansen var utdannet i Christiania hos D.G. Nyblin, og var ansatt hos ham til han i 1894 etablerte seg som fotograf i Kragerø.
Virksomhet
Fra 1894 hadde Johansen adresse Strandgaten 32,og flyttet til et loftsatelier i nåværende «Skohjørnet». I 1911 flyttet han videre til «Ateliergården» på Kirketomten. I 1902 oppfant han et elektrisk retoucher-apparat, som han fikk bronsemedalje for på utstillingen 1909. Han fikk dessuten sølvmedalje på Amtsutstillingen 1900 og gullmedalje 1909. Han fotograferte alle Kragerøs ordførere og bildene til byens 250-års jubileum. Fra 1909 ble han dessuten engasjert av Edvard Munch til å fotografere ham og hans modeller til Aula-bildene. Disse bildene eies idag av familien. Han måtte allerede i 1912 oppgi fotograffirmaet på grunn av sviktende syn etter et fall, og det ble overtatt av Even og Ole Peter Jørgensen under firmanavnet «Brødrene Jørgensen». De drev det sammen til 1927, deretter ble det drevet av Even alene, og etter hans død av hans datter Ragnhild Jørgensen og sønnen Arne Dahl Jørgensen.
Johansen var også organist, kordirrigent, sanglærer ved folkeskolen i Kragerø, og hadde tilslutt en stilling som sekretær i Kragerø kommune.
- Virkesteder
- 1894-1912: Kragerø Strandgaten 32.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Aksel Fridtjof Johansen på Digitalt museum.
- Aksel Fridtjof Johansen på KulturNav
- Bonge 1980
- Telemark Arbeiderblad 12.09.1991
- Finstad, Håkon: Mennesker og moter i 1890-årenes Kragerø, Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1990
- Westhrin, Tore: Tidlige fotografer i Kragerø, Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1982. Også trykt i Norsk fotohistorisk årbok, 1983/84
Eksterne lenker
|
Aksel Frithjof Johansen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |