Skribenter
52 110
redigeringer
m
Flyttet litt på oppsettet
m (→Bakgrunn: korr) |
m (Flyttet litt på oppsettet) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bien]]''' (Steinkjer) | '''[[Bien]]''' (Steinkjer) | ||
[[15. oktober]] [[1889]] kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård på [[Nordsia (Steinkjer)|Nordsida]]. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. | |||
I følge kildene har vi ingen kunnskap om hvem som var lagets første bestyrer, ut over at han var der i halvannet år. I [[1891]] ble fullmektig [[Andreas Sakariassen Oksvold]], som til da hadde tjent hos [[Carl Vodahl]], ansatt som forretningens bestyrer. I [[1895]] ble [[Kristian Fridtjof Hegstad]], som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til [[1901]], da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. | |||
== Steinkjers første samvirkelag == | == Steinkjers første samvirkelag == | ||
1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. | 1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. | ||
Kildene sier ikke hvor lenge Bien eksisterte, bare at «det holdt ut noen få år etter århundreskiftet». Selv om Handelsforeningen Bien ikke var et [[Samvirkelag]] i nyere betydning av begrepet, kan man likevel proklamere den som en forløper til [[Steinkjer Samvirkelag]]. | Kildene sier ikke hvor lenge Bien eksisterte, bare at «det holdt ut noen få år etter århundreskiftet». Selv om Handelsforeningen Bien ikke var et [[Samvirkelag]] i nyere betydning av begrepet, kan man likevel proklamere den som en forløper til [[Steinkjer Samvirkelag]]. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | [[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | ||
Det er nok på denne bakgrunn vi må se | Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[Indherredsposten]]'' lørdag [[9. mai]] 1891. | ||
{{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | {{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | ||