291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
[[Bilde:Handelslaget BIEN.jpeg|thumb|Forretningsgården i Kongens gate på Nordsia.Foto: [[Steinkjerleksikonet]]]] | |||
[[Bilde:Tønne, Johan Petter.jpg|thumb|[[Johan Petter Tønne]], Biens første bestyrer ble en svært aktiv og høyt respektert leder innen [[Det Norske Totalavholdsselskap]] i Trøndelag]] | |||
[[Bilde:Andreas Sakariassen Oksvold.jpg|thumb|[[Andreas S. Oksvold]], bestyrer nr 2 - også en av DNTs menn på Steinkjer]] | |||
[[Bilde:Aksjebrev, Bien 1891.jpg|thumb|Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:[[Steinkjerleksikonet]] v/[[Morten Stene]]]] | [[Bilde:Aksjebrev, Bien 1891.jpg|thumb|Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:[[Steinkjerleksikonet]] v/[[Morten Stene]]]] | ||
'''[[Aktie Handelsforeningen Bien|Bien]]''' var en butikk i Steinkjer. [[15. oktober]] [[1889]] kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård på [[Nordsia (Steinkjer)|Nordsia]]. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. | '''[[Aktie Handelsforeningen Bien|Bien]]''' var en butikk i Steinkjer. [[15. oktober]] [[1889]] kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård; Kongens gate 82 på [[Nordsia (Steinkjer)|Nordsia]]. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. | ||
Lagets første bestyrer ble [[Johan Petter Tønne]] fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I [[1891]] ble fullmektig [[Andreas Sakariassen Oksvold]], som til da hadde tjent hos [[Carl Vodahl]], ansatt som forretningens bestyrer. I [[1895]] ble [[Kristian Fridtjof Hegstad]], som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til [[1901]], da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred.</onlyinclude> | |||
[[Fil:Annonse fra Aktie Handelsforeningen Bien i Indtrøndelagen 16.11. 1900.jpg|Da Kristian Hegstad sa opp ble det avertert etter ny bestyrer i avisa [[Indtrøndelagen]] den 16. november [[1900]]. Vi legger merke til at søknadene skulle sendes en adresse på [[Dyrstad (Steinkjer)|Dyrstad]] i Egge.|thumb]] | [[Fil:Annonse fra Aktie Handelsforeningen Bien i Indtrøndelagen 16.11. 1900.jpg|Da Kristian Hegstad sa opp ble det avertert etter ny bestyrer i avisa [[Indtrøndelagen]] den 16. november [[1900]]. Vi legger merke til at søknadene skulle sendes en adresse på [[Dyrstad (Steinkjer)|Dyrstad]] i Egge.|thumb]] | ||
== Butikk basert på avholdssaken? == | |||
Det ble Johan Petter Tønne fra Tønne i [[Sparbu]] som ble Biens første bestyrer. Han var da nylig uteksaminert fra [[Klæbu seminar]] og tok også et vikariat ved [[Steinkjer folkeskole|folkeskolen på Steinkjer]] mens han hadde stillingen som bestyrer av Bien. Dette tyder da på at Bien nok ikke hadde den tyngde og kapasitet som dagens forbrukerkooperativer har, med nær døgnåpne butikker. Tønne var innmeldt i [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] fra 1882, og ble et framstående medlem av denne organisasjonen på nasjonalt plan. Da han fratrådte for å tiltre en ny - og sannsynligvis større stilling ved det kooperative [[Bikuben (Trondheim)|Bikuben]] i [[Trondheim]] i 1891, ble Andreas S. Oksvold hans etterfølger. Oksvold var også en av «Totalistenes» store menn i Trøndelag. Han ledet både Steinkjer-laget og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom flere år. Det er derfor gode grunner til å anta at Bien kom opp som et resultat av arbeidet blant medlemmene av [[Det Norske Totalavholdsselskap]] på [[Innherred]]. | |||
== Steinkjers første samvirkelag == | == Steinkjers første samvirkelag == | ||
1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. | 1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. | ||
| Linje 9: | Linje 14: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb høyre|Butikkinteriør Steinkjer 0001.jpg|Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?|Ukjent ca 1910 }}[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | {{thumb høyre|Butikkinteriør Steinkjer 0001.jpg|Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?|Ukjent ca 1910 }}[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Steinkjer|Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | ||
Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[ | Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[Indhereds-Posten]]'' lørdag [[9. mai]] 1891. | ||
{{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | {{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | ||
| Linje 23: | Linje 28: | ||
== Symbolikk == | == Symbolikk == | ||
Årsaken til at betegnelsen bie ble brukt i handelsforeningen kan vi for eksempel finne hos [[Arbeiderforeningen Samhold]] som var en forlengelse av Strømsbo samtalelag i [[Aust-Agder]], og som i neste omgang ble til [[Aust-Agder Arbeiderparti]]. Denne foreningen starta opp flere foretak i et samvirkenettverk, og da foreningen fikk sin fane i januar [[1887]] sto bikuben sentralt. Fanen var rød med blå og hvit bord. Øverst sto «Frihed, Lighed, Broderskab» og helt nede sto «Arbeide eller Brød». I midten var det en stilisert bikube som symboliserte flittighet, og forskjellige arbeidsredskaper som symboliserte de forskjellige fagene. | Årsaken til at betegnelsen bie ble brukt i handelsforeningen kan vi for eksempel finne hos [[Arbeiderforeningen Samhold]] som var en forlengelse av Strømsbo samtalelag i [[Aust-Agder]], og som i neste omgang ble til [[Aust-Agder Arbeiderparti]]. Denne foreningen starta opp flere foretak i et samvirkenettverk, og da foreningen fikk sin fane i januar [[1887]] sto bikuben sentralt. Fanen var rød med blå og hvit bord. Øverst sto «Frihed, Lighed, Broderskab» og helt nede sto «Arbeide eller Brød». I midten var det en stilisert bikube som symboliserte flittighet, og forskjellige arbeidsredskaper som symboliserte de forskjellige fagene. | ||
== Hvem sto bak? == | |||
I Årbok for Nord-Trøndelag Historielag [[1969]] skriver [[Henrik Bartnes]] om de første forbrukersamvirkene på [[Innherred]], og der nevner han at også Steinkjer [[Arbeidersamfund]] benyttet bikuben som sitt symbol. Samtidig mer enn antyder han at det kan ha vært Arbeidersamfundet som sto bak Handelsforeningen Bien, hvilket ikke er helt usannsynlig. Det kan jo også ha vært slik at det blant Arbeidersamfundets medlemmer var folk som også sto som medlemmer av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s organer på Steinkjer. Men det som i denne sammenheng blir forvirrende er at da foreningen søkte etter ny bestyrer etter Oksvold, så skulle søknadene sendes til Dyrstad i [[Egge]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Aust-Agder Arbeiderparti]]: ''Jubileumsskrift : 1907-2007 Aust-Agder arbeiderparti 100 år'' 2008 | |||
*Bartnes, Henrik: «De første samvirketiltaka på Innherred» i ''Årbok for Nord-Trøndelag Historielag'' 1969 | |||
*Grønning, M. og Johan P. Tønne: ''Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning'', utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905 | |||
*[[Saxvik, Kjell]]: ''Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer : trekk av byens handelshistorie'', Steinkjer 1970 | *[[Saxvik, Kjell]]: ''Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer : trekk av byens handelshistorie'', Steinkjer 1970 | ||
* | *http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037469001131 | ||
{{DEFAULTSORT:Bien, Aktie Handelsforeningen}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Nordsia (Steinkjer)]] | [[Kategori:Nordsia (Steinkjer)]] | ||
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]] | [[Kategori:Uavhengige samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | |||
[[Kategori:Avholdsrørsla]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1889]] | [[Kategori:Etableringer i 1889]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1910-åra]] | [[Kategori:Opphør i 1910-åra]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||