Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
bilde ut av include
m (Satt inn foto) |
(bilde ut av include) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
[[Bilde:Aksjebrev, Bien 1891.jpg|thumb|Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:[[Steinkjerleksikonet]] v/[[Morten Stene]]]] | [[Bilde:Aksjebrev, Bien 1891.jpg|thumb|Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:[[Steinkjerleksikonet]] v/[[Morten Stene]]]] | ||
'''[[Aktie Handelsforeningen Bien|Bien]]''' var en butikk i Steinkjer. [[15. oktober]] [[1889]] kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård på [[Nordsida (Steinkjer)|Nordsida]]. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. | '''[[Aktie Handelsforeningen Bien|Bien]]''' var en butikk i Steinkjer. [[15. oktober]] [[1889]] kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård på [[Nordsida (Steinkjer)|Nordsida]]. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | {{thumb høyre|Butikkinteriør Steinkjer 0001.jpg|Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?|Ukjent ca 1910 }}[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | ||
Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[Indherredsposten]]'' lørdag [[9. mai]] 1891. | Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[Indherredsposten]]'' lørdag [[9. mai]] 1891. | ||