Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Bakgrunn: To lenkefix
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Bakgrunn: To lenkefix) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb høyre|Butikkinteriør Steinkjer 0001.jpg|Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?|Ukjent ca 1910 }}[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | {{thumb høyre|Butikkinteriør Steinkjer 0001.jpg|Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?|Ukjent ca 1910 }}[[26. mai]] [[1866]] var [[handelsloven]] blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge [[ladested]]et [[Steinkjer|Stenkjer]] ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere. | ||
Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[ | Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa ''[[Indhereds-Posten]]'' lørdag [[9. mai]] 1891. | ||
{{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | {{sitat|Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende. | ||