Alfhild Hovdan

Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen.

Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Familie

Alfhild Hovdan var datter av magasinbetjent Peder Olsen (1878–1961) og Nikoline Hovdan (1880–1955), og forble ugift. Hun var født i hovedstaden, men vokste opp blant annet i Skien, der faren kom fra. I folketellingen for 1910 er hun imidlertid registrert (som Alfhild Olsen) sammen med foreldrene og fem søsken på Nøtterøy i Vestfold. Folketellingen viser at tre av hennes søsken er født på Nøtterøy mellom 1907 og 1910, en eldre søster er født i Kristiania i 1903, og en yngre søster i Gjerpen (ved Skien) i 1906. Hovdan, morens pikenavn, har hun altså tatt senere.

Journalistikk og reiseliv

 
Julenisse for siste gang. Intervju i det Hovdan skal gå av med penjon. VG, 06.12.1976, s. 37.

Etter examen artium gikk hun inn i journalistikken, som medarbeider innen kunst, teater og film i kvinnebladet Urd og som korrespondent og frilanser for danske og svenske aviser. I 1928 ble hun kjent da hun gikk fra Stockholm til Roma, over Alpene. Turen var en protest mot samtidas fokus på bilturisme som den fremste turitform. Hovdan ville slå et slag for fotturismen. Underveis skrev hun reisebrev, og da hun kom fram til Roma, fikk hun møte Paven personlig.

Fra 1930 var hun og Caro Olden sammen redaktører for bladet Film, til bladet gikk inn i 1930.

I 1931 ble Hovdan sekretær i Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn. Allerede i 1932 ble hun kontorsjef i foreningen, og dermed Oslos turistsjef, en stilling hun hadde helt til hun trakk seg tilbake i 1976. Under krigen kom hun tidlig med i det sivile motstandsarbeidet i det såkalte 2A-nettverket, som blant annet organiserte kurer- og fluktruter. Etter arrestasjon og et kort opphold på Grini, flyktet hun i april 1942 til Sverige, der hun ble ansatt ved den norske legasjonen. Her var hun til 1944, da hun måtte gå etter at hun hadde skrevet en rapport om Milorg og Nygaardsvolds-regjeringen i London, der hun kritiserte dem for en passiv motstandspolitikk. Rapporten kom på avveie, og tyskerne fikk trykket den som propagandastoff i norsk presse. I 1944 var hun med og startet flyktningteateret Fri norsk scene i Sverige.

Som turistsjef i Oslo var Alfhild Hovdan i følge Norsk biografisk leksikon «idérik, effektiv, nøktern, saklig og rett på sak». Blant annet var sendingen av julegran fra Oslo til London (første gang i 1947), hennes idé, og hun var alltid til stede når grana skulle hugges.

Privatliv

Noen år etter krigen kjøpte Alfhild Hovdan Kattøya, ei lita øy i Eidangerfjorden i Telemark. Hit dro hun når hun ville ha fri fra verden. Til ukebladet Hjemmet (nr. 12/1964) sa hun:

Hit drar jeg når jeg må ha ro, og da foretar jeg meg intet annet enn å ligge i en hengekøye og se på skyer.

Men hun tok også med venner hit. Blant annet Pauline Hall, som var kjæreste med Hovdans tidligere kollega Caro Olden.

Alfhild Hovdan holdt gjerne privatlivet for seg selv, men det var kjent, eller i alle fall antatt i samtida at hun var lesbisk. Wenche Lowzow beskrev henne som en av bare to lesbiske kvinner hun kjente til. Hun er gravlagt sammen med den ti år yngre Aud Mjelva.

Priser og utmerkelser

Hovdan var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1967 fikk hun Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen for sin innsats for Oslo som turistby.

Ettermæle

 
Alfhild Hovdan er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 23. februar 1982 ble hun omtalt slik (utdrag):

Alfhild Hovdan var en farverik person, til stadighet fremme i rampelyset, som regel fordi det var en sak hun ville ha løst. Hun innehadde stillingen som turistsjef i Oslo i en typisk oppbyggingsfase, og hun innskrenket seg ikke til bare å ta seg av Oslos problemer – hun hadde også sine meninger om saker og ting andre steder i landet. … Det ble Alfhild Hovdans oppgave å utnytte de muligheter som bød seg, slik at Oslos chanser som turistby kunne bli bedre og turismen kunne bli en næring for hovedstaden. Ikke alle spilte med på hennes lag, og hun gikk ikke av veien for å slå et slag for den sak som hun gjorde til sin. Friksjoner oppsto – uten at det stanset henne på noen måte.

Alfhild Hovdan er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Turistsjef er benyttet på gravminnet.

Utgivelser

  • Hovdan, Alfhild. 1955. Den store Oslo-guiden. Oslo: Fabritius. (Eng. utg. 1956)

Kilder og referanser

  • Bonde, Maggin: Julenisse for siste gang. VG, 06.12.1976, s. 37. Digital versjonNettbiblioteket
  • Gatland, Jan Olav: "Turistsjefen", i Blikk 2/2021. Digital versjonNettbiblioteket
  • Halnum, Bjørnar. 1976 Oslos julenisse: Julen skremmer meg, i seien «Oppriktig talt». VG, 24.12.1976, s. 21. Digital versjonNettbiblioteket
  • Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 136-138, 145, 148, 164, 185, 301, 302, 442, 568 og 578. ISBN 978-82-03-26751-2.
  • Krogh, Thor von: Hun er du's med sin by i Hjemmet nr. 12 for 18. mars 1964.
  • Lund, Børre Aa. Alfhild Hovdan. I Norsk biografisk leksikon. Sett 14.09.2015. nbl.snl.no.
  • Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen Damm, 2008. ISBN 9788202283360. Digital versjonNettbiblioteket

Eksterne lenker