Alfred Hagbarth Nærup: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
 
({{bm}})
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Alfred Nærup.jpg|Alfred H. Nærup|[[Mjøsmuseet]]}}'''[[Alfred Hagbarth Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død 21. juni 1938 i [[Son]]) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter [[Hans Jørgen Nærup]] (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
'''[[Alfred Hagbart Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død?) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av forvalter [[Hans Jørgen Nærup]] og Hanna Ernestine f. Gottwaldt. Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.


Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen [[Kristian Adolf Fauchald]] tok over.


17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands.
17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.</onlyinclude> Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi [[Gjøvikbanen]] ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.


Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge flere bedrifter, blant annet [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken på Kapp]] i [[Østre Toten]].
Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]].
 
Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken på Kapp]] i [[Østre Toten]]. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til [[Ulrik Graff]], som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av [[Norefallene]] i Numedal.
 
Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund (1849-1921), også hun fra Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene [[Morten Nærup|Morten]] (1883-?) og [[B L Gottwaldt|Birger]] (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av [[Roald Amundsen]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb høyre| Alfred Hagbart Nærup gravminne.jpg| Alfred H. Nærups familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund i Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
*[http://snl.no/.nbl_biografi/B_L_Gottwaldt/utdypning Engdal, Odd: «B L Gottwaldt», i ''Norsk biografisk leksikon II'']
*{{folketelling|pf01038082000069|Alfred Nærup|1865|Kongsberg prestegjeld, Kongsberg kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01052113000418|Alfred Hagbart Nærup|1875|Kongsberg prestegjeld, Kongsberg kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01053257051890|Alfred Hagbarth Nærup|1885|Kristiania kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01037076001522|A.H. Nærup|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036502001214|Alfred Nærup|1910|Nøtterøy herred}}.
*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 346-347.
*[[Reidar Mollgard|Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 195.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0317.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1930).]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0610.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1948).]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081600041 Steffens, Haagen Krog: ''Den norske Centraladministrations historie'', Kristiania 1914, s. 388.]


*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 346-347.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01053257051890|Alfred Hagbarth Nærup}}.


{{start boks}}
{{start boks}}
Linje 19: Linje 35:
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. jun. 2023 kl. 21:33

Alfred H. Nærup
Foto: Mjøsmuseet

Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi Gjøvikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.

Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.

Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.

Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund (1849-1921), også hun fra Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene Morten (1883-?) og Birger (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av Roald Amundsen.

Kilder og litteratur

Alfred H. Nærups familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Hans Sverre Sommerfeldt  		Fogd på Toten
 Etterfølger:
 Lauritz Lossius Dahl 
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Alfred_Hagbarth_Nærup&oldid=1890782»