Alfsplassen under Tråstad søndre: Forskjell mellom sideversjoner

| navn = Alfsplassen under Tråstad søndre

| kommune = Kongsvinger

| fylke = Innlandet (Hedmark)

| type = Husmannsplass

[[Husmann]] i 1770 på '''[[Alfsplassen under Tråstad søndre|Alfsplassen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var '''Jon Alfsen''', og det er nok han som har gitt navn til plassen. Det hersket på den tiden uengighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Det måtte både befaringer og åstedsgranskninger til for å løse denne floken, og det viste seg at det hadde skjedd et maksekifte av grunn i 1752 mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Først i 1776 etter Jon Alfsens død, ble saken løst til fordel for Skjefstad. Dette førte til at oppsigelsen ble kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon måtte flytte derfra.

Det er usikkert om Alfsplassen var delt allerede da, men i 1790 var den det. Den vestre kom under den parten som Torkild Arntz Traastad tok over av garden, mens den andre fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og husmann med jord.

Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfsplassen til svogeren Anders Olsen.  

Senere eiere av Alfplassen var høker i Leiren, Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kapteine Albert Jacobsen på Langeland

''Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen,'' men det var alltid innerster her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.  

== '''Alfsplassen østre''' med Winsnesløkka. ==

Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand. jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfsplassen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Tråstad søndre og bygde Rolighet. Herfra ble prestegården, Rolighet, skyldsatt i 1912.

Det opprinnelige Rolighet som Sigvard Rynning bygde, var en ganske betydelig eiendom. I 1875 da distriktslege Juell som var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris, sådde ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre og vel 7 kg grasfrø og satte 10 tønner poteter.

Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte [[pedell]] Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der bl.a. den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening.

== Kilder og litteratur ==

* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=398}}.s. 395

* {{Folketelling|pf01038039005834|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|bf01038039005842|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.|1865|Vinger prestegjeld|}}