Alma Braathen: Forskjell mellom sideversjoner

Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[Nordalsbrua]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.  

[[Fil:Fra Kiruna kirke.jpg|miniatyr|De seks soldatene fra major Omdals styrker som falt på Bjørnfjell ble begravet fra kirka i Kiruna.]]

Mandag 22. april var det kommet mer enn 200 norske flyktninger til Kiruna – og man ventet en invasjon fra Narvik med det første. De ansvarlige ba om hjelp fra Sør-Sverige: Klær, ski, sko og matvarer var det stort behov for. Om det kom i gang en ny innsamlingsaksjon i regi av [[Dagens Nyheter]], se det vet vi ikke. Det ble stille fra Alma Braathen i noen dager. Hun har kanskje hatt behov for litt hvile. Men hva vi vet litt om, er at den svenske professor [[Vivi Täckholm]] hadde dratt i gang og organisert «[[Tysta hjälpen]]». Først var dette en sak som minner om den ''Dagens Nyheter'' sto for og som Brodjaga rapporterte fra i Haparanda. Men da [[Adolf Hitler|Hitler]] angrep Norge, ble fokus rettet særlig mot Nord-Norge. Denne organisasjonen skulle også Alma Braathjen komme til å nyte godt av gjennom en aktiv skiløper som var knyttet opp mot professorens bistandsarbeider.  

== Felttoget i Nord-Norge ==

Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.  

Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general «Karl Fleischer», kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.

== Hverdagskrig i bilder ==

Søndag 19. mai fikk Brodjaga en helsides fotoreportasje, som startet med en henvisning på første side der en smilende fransk soldat gjør seg til venns med en norsk kvinne. Motivene i fotoreportasjen varierer, men er satt sammen med sikte på å gi et så realistisk bilde av hvordan hverdagen fortonte seg for soldater og sivile. Et eldre par har forlatt heimen etter at fjellheimen ble forvandlet til slagmark. Sigfrid og Sofie mista huset, fjøset og alle dyra sine i Gratangsbotn.  

En soldat fører et muldyr med et kjerrelass. Vi forstår at det er en av de mange franske alpejegerne som fører fram forsyninger langs oppbløtte fjellveger. Bildet av tre kors laget av vridd fjellbjørk med soldatenes hjelm som skjold over, virker veldig sterkt sammen med teksten som angir at her hviler tre franskmenn. Fotoet av fire franske soldater som koser seg med medbrakt drikke virker derfor enda sterkere. Den barhodete mannen i samtale med en hjelmkledd soldat forklares med at det er nødvendig for nordmenn og allierte å snakke sammen. Under bildet av to britiske soldater bak en slede lastet med ved forklarer Alma at engelskmennene vantrives med nattekulden og har derfor samla sammen tilgjengelig brendsel. På ei kai i Gratangen har hun fanget inn en norsk offiser i prat med en fransk alpejeger. Med denne fint avpassede reportasjen fikk svenske avislesere se at det var mange nasjonaliteter som hjalp Norge i kampen for friheten: To grupper med utenlandske offiserer i samtale der Brodjaga forklarer forskjellige uniformers forskjellige valør: Sammen med de franske og britiske styrkeme var en polsk kontingent også landsatt. De firkantige polske uniformsluene var erstattet med franske baskerluer, men sølvørna taler sitt tydelige språk om offiserenes nasjonalitet. Den fransk motorsykkelordonnansen – med sidevogn forstår vi hadde klart å gjøre seg fortrolig med norske fjellveger. Men de fem lødige franskmennene – skrevsover sine vintønner er med på å bygge opp under vår forestilling av det franske, som blant annet innebar at vinkagger inngikk i utrustningen. Neste bilde viser to briter på post som uopphørlig spaner etter fientlige bombfly med luftvernsartilleriet klar til innsats. For ytterligere å understreke alvoret ved krigen har hun fotografert internatskolen i Gratangen som også har fått krigsskader. Knuste vinduer og gapende hull etter granater taler sitt talende språk.  Bildet på feltlivets «gleder» er av fire briter bak ei kokegrop på snaufjellet. Men Alma Braathen var ikke Brodjaga om ikke bildet av en fransk soldat som sitter foran ei løe og leser på et brev var med, der hun forteller at det er «En fransk soldat från Tunis». Men han hadde norsk far og pratet bra norsk, men han hadde slett ikke trodd at han skulle til Norge å slåss.