Alma Braathen: Forskjell mellom sideversjoner

Styrkene i Gratangen hadde ikke vært utsatt for mye bombing, et par angrep hadde det vært mot [[Setermoen]], men verre var det i Harstad, der en engelsk soldat og en sivilist var drept i bombeangrep som også hadde gitt store materielle skader.  

Idet Brodjaga og Høili tok seg videre nedover mot fjordbotnen, kom det imidlertid to bombefly som smøg seg mellom fjelltoppene og slapp sin dødbringende last i den norske førstelinjen, slik at en soldat døde og tre ble såret. Dessuten ble ni hester grundig oppskåret.  

Av de 30 flyene som var rapportert på vei nordover med matforsyninger til tyskerne i Narvik, var to skutt ned av engelske jagere over [[Bodø]]. I den samme reportasjen nevnte frk Braathen at hun også var innom en del britiske tropper. De fikk meget gode attester, utstyret var gedigent og pent (!) – og observasjonen om at mange av dem var rødhåret gis forklaringen at de var skotter. Mest imponert synes hun likevel å ha blitt av det gode matstellet de framviste, sammen med en gentlemanaktighet som visstnok bare briter kan oppvise, forstår vi. Ja, de skal til og med ha gitt uttrykk for at de trivdes (!) i den norske fjellheimen, der de «gno omkring på skidor allt vad de orka», selv om de nok var noe forsiktigere i sin framferd enn sine norske våpenbrødre på dette feltet.

[[Fil:Trenet føres fram til fronten.jpg|miniatyr|Det gikk per hestekraft å få fram trenet, som var under ledelse av 60-årige løytnant [[Magnus Steien]], som for øvrig hadde vært med å stifte [[Bardu Samvirkelag|S-laget]] i [[Bardu]] - og dessuten hadde litt erfaring fra strid, idet han lå på nøytralitetsvakt i [[1905]].]]