Alma Braathen: Forskjell mellom sideversjoner

Flyktningetogene fra Finland ankom til alle døgnets tider. Barn, unge, kvinner og gamle gubber som hadde gjennomgått mer enn godt var, skulle skaffes husvære. Med god hjelp av stedets speidere som sprang rundt og var organisasjonsmedhjelpere, fikk alle tak over hodet. Også moren med den lille gutten som undret seg over om det ikke ble jul. Han fikk sine bange anelser bekreftet av en utslitt mor som arbeidet for hjelpen de fikk, med å sy hestedekker av gamle klær. Og – fra Torneå meldte man at det finske barnet som var født i en godsvogn, nå var døpt i evakueringsleiren i Raumo. Det kom tog fra [[Narvik]] med finske flyktninger som hadde reist den lange vegen fra Petsamo og Salmijärvi. De hadde rømt over [[Pasvikelven]], tatt seg til [[Kirkenes]] og derfra med D/S «Kronprins Olav» til [[Vardø]]. Videre med fiskeskøyter til Narvik. Det var folk i alle aldrer – inklusive et 80-talls barn. Fra Haparanda ble de spredt over hele [[Sverige]].

Fredag 19. april hadde ''Dagens Nyheter'' flere store og noen mindre artikler fra Norge på førstesiden, om sprengte tunneler som blokkerte malmbanen, og at tyskerne var herrer i Narvik. En litt merkelig overskrift om en kokk som ble forfulgt i seks mil, finner vi imidlertid å måtte se nærmere på. Artikkelen var fra Dagens Nyheters utsendte korrespondent ved [[Riksgrensen]]. Brodjaga hadde tatt seg fra det nordlige Finland til Riksgrensen mot Norge. Hun forteller om den norske kokken som klarte å ta seg over til Sverige, etter en dramatisk flukt fra tyske forfølgere. Der [[Ofotbanen]] går over [[Nordalsbrua]] ble han berget av et geværkompani som også var på rømmen, etter å ha kommet bort fra sine kamerater. Hele bølingen kom seg over til Lapplandia turiststasjon hvor de ble tatt hånd om av en svensk patrulje. Seinere tok hun seg tilbake til [[Kiruna]] hvor det ble intervju med flere sårede norske soldater som var forlagt på en skolestue. Som en konklusjon på reportasjen forsikret den svenske sykepleieren Brodjaga om at viljen til å forsvare seg brant hett hos nordmennene, de ville tilbake og slåss.  

Så ble ''Dagens Nyheter'' preget av reportasjene om gravferden til seks norske soldater som var falt i kampene på [[Bjørnfjell]]. Så godt som hele Kiruna kranset vegen fra jernbanestasjonen til kirka, der svenske soldater sto æresvakt. Kistene var prydet med flagg, og sledene var dekorert med granbar, fortalte Brodjaga før hun ga en detaljert beskrivelse av en rørende vakker jordfestelse.

Den hvilen Brodjaga bevilget seg fra omkring 23. april hadde hun brukt godt. For onsdag 1. mai fikk hun en sjuspalters overskrift i ''Dagens Nyheter'' som fortalte at tyskerne var drevet ut av [[Gratangen]]. I ingressen får vi vite at frøken Alma Braathen var kommet hjem til Sverige på tirsdags kveld, etter å ha besøkt det norske hovedkvarteret nord for Narvik. Sammen med idrettsmannen [[Georg Høili]], som hadde fungert som kjentmann og kartleser, hadde hun tilbakelagt drygt 100 km på ski inn i Norge.  

Hun tok saken på kornet ganske med en gang gjennom en innledende bemerkning om at [[6. Divisjon]], som nær ingen hadde hørt om før, hadde hatt store framganger. Små skrivefeil på norske fjellandskap gjør slett ikke framstillingen dårligere, selv om vi smiler litt av at [[Lapphaugen]] er blitt til Lanthaugen, og at hun skrev Graatangen i stedet for Gratangen. Men her fikk svenske lesere vite at da nordmennene fikk has på tyskernes ammunisjonslager i [[Gratangsbotn]], så «skakade marken milvis omkring». Ødeleggelsene av tyskernes fly på [[Hartvikvatn]] var en annen norsk triumf som leserne av ''Dagens Nyheter'' fikk servert 1. mai 1940. Hovedsaken var likevel at Alma Braathen hadde fått et eksklusivt intervju med general «Karl Fleischer», kommanderende general på fronten. Fleischer fortalte at Gratangen var befridd, skjønt ennå ikke besatt av norske styrker. De engelske styrkene hadde bombardert tyske stillinger i Narvik. Og til tross for store militærstrategiske mangler, rådet en god stemning blant troppene. Generalen berømmet de britiske sjøstridskreftene som hadde senket alle tyske fartøyer som fantes i området. Norske flystridskrefter ble også framhevet – skjønt generalen gjerne skulle hatt noen jagere.

Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvoll|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».

Hun fikk også en enspalters reportasje på første side om flyktninger med skrekkslagne barn som var kommet til Kiruna. To engelske jagere hadde skutt ned et firemotors tysk bombefly like utenfor [[Straumsnes]] (omtrent midt mellom Narvik og [[Rombaksbotn]]) søndag den 26. mai kl 1130. Det hadde vært en hard luftkamp, der den ene vingen på det tyske flyet til slutt ble skutt av, slik at det styrtet i [[Rombaksfjorden]]. Hele besetningen omkom. Disse opplysningene hadde Brodjaga fått blant de 31 flyktningene som ankom Kiruna mandag kveld, etter å ha gått langs jernbanen fra Straumsnes til Riksgrensen, en strekning på ca 4 mil. Småbarna ble surret fast på ei tralle. De hadde rastet i [[Hunndalen]], (seinere kalt [[Katterat]]) og gått videre igjen mandags morgen. Fru [[Olivia Jonsen]] fortalte at hun sto med barnet i armene da en granat kløvde veggen og kastet den til høyre for henne, så suste en annen granat over hodet på dem der de sto.  Tyskerne hadde også bombet [[Trældal kraftstasjon]] og to gårder på [[Hergot]], på andre siden av Rombaksfjorden.  

Denne historien er ellers et godt eksempel på hva litt enkel dramaturgi kan gjøre med fakta. Av Helge Schanckes artikkel i ''Jul i Straumsnes'', går det fram at flyktningene ikke gikk hele strekningen til Riksgrensen. Riktignok var togene innstilt den dagen, men de fikk sitte på med en dresin til Hunndalen, den ble skjøvet av en tysker og Helges far, [[Martin Schancke|Martin]]. Her kom de under stasjonsmester [[Ottar Dahl]]s beskyttelse, før de tok toget fram til grensen. Pappa Martin returnerte imidlertid til [[Skjomen]]. Flyktningene fikk servert sviskegrøt og pølser på Riksgrensen før turen gikk videre med nedtrukne blendingsgardiner til Kiruna, husket mor Hilda. Helge forteller ellers at de reiste videre til Ånäset i Umeå hvor de ble værende ei stund før de kom seg tilbake til Norge.  

{{DEFAULTSORT: BRAATHEN; ALMA}}