Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(WP-import, men fra Løten!) |
({{bm}}) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Alv Kjøs''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var | {{thumb høyre|Alv Kjøs foto.jpg|Alv Kjøs|Dagfinn Grønoset/Glåmdalsmuseet.}} | ||
'''[[Alv Kjøs]]''' (født 4. juni 1894 i [[Løten]], død 14. april 1990) var gårdbruker, politiker og oberst. Kjøs var formann for [[Høyre]] i perioden 1954–1962 og parlamentarisk leder i perioden 1956–1958. | |||
== Bakgrunn og yrkeskarriere == | == Bakgrunn og yrkeskarriere == | ||
Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855–1946) og Dina f. Krogstie (1858–1920). Familien bodde på garden [[Dyri]] i Løten. Alv Kjøs gikk først [[middelskole]]n, tok [[Krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925. Året etter gifta han seg med [[Signe Johanne Kjøs|Signe Johanne Røste]]. De fikk en datter i 1927 og en sønn i 1929. | |||
Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)|Finstad i Løten]] fra 1926 til 1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for [[Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5]] frem til 1954. | |||
Kjøs drev gården [[Finstad (Løten)|Finstad i Løten]] 1926 | |||
Under [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han [[slaget ved Dombås]], der han ble tatt til fange etter å ha kjørt inn i et tysk bakholdsangrep. Forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] og flere andre regjeringsmedlemmer var i området og vurderte å forflytte seg nordover, og Kjøs ble sendt i forveien i bil for å rekognosere. Da han kjørte rett inn i en tysk stilling hadde han små sjanser til å gjøre motstand, og ble omgående avvæpnet. | Under [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han [[slaget ved Dombås]], der han ble tatt til fange etter å ha kjørt inn i et tysk bakholdsangrep. Forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] og flere andre regjeringsmedlemmer var i området og vurderte å forflytte seg nordover, og Kjøs ble sendt i forveien i bil for å rekognosere. Da han kjørte rett inn i en tysk stilling hadde han små sjanser til å gjøre motstand, og ble omgående avvæpnet. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
Kjøs ble valgt inn i styret i Løiten Høyre i 1927, og var formann 1930-1934. Han satt i kommunestyret fra 1932 til 1945 og i formannskapet i 1935-1940, og var også aktiv på lokalt og regionalt nivå i [[Norsk Landmandsforbund]] og [[Norges Bondelag]]. | Kjøs ble valgt inn i styret i Løiten Høyre i 1927, og var formann 1930-1934. Han satt i kommunestyret fra 1932 til 1945 og i formannskapet i 1935-1940, og var også aktiv på lokalt og regionalt nivå i [[Norsk Landmandsforbund]] og [[Norges Bondelag]]. | ||
Kjøs ble for første gang valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hedmark]] i 1937. Under nominasjonskampen i 1945 var det store utskiftninger på gang i Høyres stortingsgruppe, da Høyres arbeidsutvalg anbefalte at de åtte stortingsrepresentantene som hadde stemt for | Kjøs ble for første gang valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hedmark]] i 1937. Under nominasjonskampen i 1945 var det store utskiftninger på gang i Høyres stortingsgruppe, da Høyres arbeidsutvalg anbefalte at de åtte stortingsrepresentantene som hadde stemt for suspensjon av kongen under [[Riksrådsforhandlingene]] ikke burde renomineres. Av denne gruppen var det kun Kjøs som slapp igjennom nåløyet, mye på grunn av hans sterke posisjon i Hedmark og detagelsen på norsk side under [[felttoget i Norge 1940|kampene i 1940]]. Kjøs ble med det én av kun åtte fra den gamle Høyre-gruppen som fikk en ny stortingsperiode i 1945. | ||
Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene. | Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien. Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene. | ||
[[C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955|kommunevalgresultatet i 1955]]. | [[Carl Joachim Hambro|C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille. Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunevalget i 1955|kommunevalgresultatet i 1955]]. | ||
Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen». | Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard (konsern)|Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig» Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)|Holger Ursin]] «hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre». Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen». | ||
Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom | Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannskandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng. | ||
Generasjonsskiftet i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva (tidsskrift)|Minerva]]''- og [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]-kretsene, og motsetningene mellom sentralstyret og Kjøs på den ene siden og stortingsgruppen og Lyng på den andre siden hadde ikke stilnet. Med en partiprofil i endring valgte Kjøs ikke å stille til gjenvalg, og ble erstattet av Lindebrække. | |||
Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955. | Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955. | ||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
Kjøs ble i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1964 forfremmet til kommandør med stjerne. Han mottok [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]]. | |||
Kjøs ble i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse [[St. Olavs Orden]] og ble i 1964 forfremmet til kommandør med stjerne. Han mottok [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]]. | |||
== Kilder og litteratur== | == Kilder og litteratur== | ||
*{{folketelling|pf01037052004030|Alf A. Kjøs|1900|Løten herred}} | |||
*{{folketelling|pf01036399004789|Alv Kjøs|1910|Løten herred}} | |||
*Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på: | *Wikipedia på bokmål, som igjen er basert på: | ||
:*[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALKJ Biografi], fra Stortinget | :*[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALKJ Biografi], fra Stortinget | ||
Linje 80: | Linje 80: | ||
| isbn = 8202049938 | | isbn = 8202049938 | ||
}} | }} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036399004789|Alv Kjøs}}. | |||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
{{DEFAULTSORT:Kjøs, Alv}} | {{DEFAULTSORT:Kjøs, Alv}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[Kategori:Krigsmedaljen]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Løten kommune]] | [[Kategori:Løten kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1990]] | [[Kategori:Dødsfall i 1990]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | |||
{{bm}} |