Alv Schiefloe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alv Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo og Olea Kristine, født Melhus. Broren [[Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges kommunistiske parti]].
{{thumb|Alv Schiefloe.jpg|Alv Schiefloe.|Ukjent}}
'''[[Alv Schiefloe|Alv Andreassen Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter (under psevdonymet ''Ka'l & Co.'') og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906). Broren [[Olav Scheflo|Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]].


Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i ''Dagsposten''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''Ny Tid'' i samarbeid med Arbeiderorganisasjonen. Schieflo arbeidet som journalist der.  
Alv Schiefloe flyttet til [[Trondheim]] og begynte som trykkerlærling i ''[[Dagsposten]]''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis og ble senere typograf i ''[[Adresseavisen]]''. I [[1899]] etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri i Munkegata 30-32. Etter en stund utgav de avisa ''[[Ny Tid]]'' i samarbeid med arbeiderbevegelsen. Schieflo arbeidet som journalist der.  


Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene.
Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene.
Linje 9: Linje 10:
{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}}
{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}}


Journalist og pianist Andreas Lunnan skrev følgende om Schiefloe i ''Visenskker'n som som satte fart i «Hjorten»'':
Journalist og pianist [[Andreas Lunnan]] skrev følgende om Schiefloe i ''Visesnekker'n som som satte fart i «Hjorten»'':


{{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}}
{{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}}


Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for Hjorten Revy- og Varietéteater, var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst.
Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive [[Trondhjem Arbeiderforening]] i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for [[Hjorten Revy- og Varietéteater]], var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst.


Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var ''Spissburkompaniet''.
Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var ''Spissburkompaniet''.


I 1910 skrev han rollen ''Calle Knap'' til Ernst Rolf i høstrevyen ''Dyden i fare''. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd.  
I 1910 skrev han rollen ''Calle Knap'' til [[Ernst Rolf]] i høstrevyen ''Dyden i fare''. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd.  


I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy.
I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy.
Linje 32: Linje 33:
== Viser ==
== Viser ==
Schieflo brukte enten kjente, gangbare melodier til visetekstene sine eller fikk dem tonesatt av Carlo Wigum, Paul Scholtz og Christian Rian.
Schieflo brukte enten kjente, gangbare melodier til visetekstene sine eller fikk dem tonesatt av Carlo Wigum, Paul Scholtz og Christian Rian.
== Diskografi ==
Se: [[Diskografi over viser fra Hjorten Revy- og Varietéteater]]
*2010: ''[[Ane neri senga - og andre godbiter...]]''


== Politiker ==
== Politiker ==
Han satt både i formannskap og bystyre for [[Arbeiderpartiet]].
Han satt både i formannskap og bystyre for [[Arbeiderpartiet]].
== Annet ==
[[Alf Schiefloes veg]] i Trondheim har sitt navn etter ham.


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/a8b71521efc40f00f99f3edd2e6311c1.nbdigital?lang=no#0 Norgerg, Svein Nic.: ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'', Trondheim 1987]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/a8b71521efc40f00f99f3edd2e6311c1.nbdigital?lang=no#0 Norberg, Svein Nic.: ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'', Trondheim 1987]
*Liliedahl, Karleric: ''The Gramophone Co Acoustic Recordings in Scandinavia'', Stockholm 2002, s. 172 og -.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01063300043691|Alv Schiefloe}}.


{{DEFAULTSORT:Schiefloe, Alv}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
Linje 44: Linje 58:
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategoir:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 9. jan. 2022 kl. 09:48

Alv Schiefloe.
Foto: Ukjent

Alv Andreassen Schiefloe (født 18. november 1873 i Steinkjer, død 6. september 1951) var typograf, journalist, revyforfatter (under psevdonymet Ka'l & Co.) og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906). Broren Olav Andreas Scheflo var redaktør og politiker for Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i Dagsposten. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis og ble senere typograf i Adresseavisen. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri i Munkegata 30-32. Etter en stund utgav de avisa Ny Tid i samarbeid med arbeiderbevegelsen. Schieflo arbeidet som journalist der.

Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen Sverre i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske Ny Tid skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene.

I boka Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år skriver Svein Nic. Nordberg følgende:

Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.

Journalist og pianist Andreas Lunnan skrev følgende om Schiefloe i Visesnekker'n som som satte fart i «Hjorten»:

Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans Hjorten-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.

Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for Hjorten Revy- og Varietéteater, var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen Askeladden der. Han ble så begeistret over innholdet og over det Sverre-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst.

Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var Spissburkompaniet.

I 1910 skrev han rollen Calle Knap til Ernst Rolf i høstrevyen Dyden i fare. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd.

I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy.

Revyer

  • 1908: Spissburkompaniet
  • 1910: Dyden i fare
  • 1911: Pokker til greier
  • 1912: Jo værre, jo galere
  • 1914: Ultimatum. Panik i 2. akter, 3. avdelinger
  • 1915: En deputasjon
  • 1918: Med Graakallbanen uti livet

Viser

Schieflo brukte enten kjente, gangbare melodier til visetekstene sine eller fikk dem tonesatt av Carlo Wigum, Paul Scholtz og Christian Rian.

Diskografi

Se: Diskografi over viser fra Hjorten Revy- og Varietéteater

Politiker

Han satt både i formannskap og bystyre for Arbeiderpartiet.

Annet

Alf Schiefloes veg i Trondheim har sitt navn etter ham.

Kilder

Eksterne lenker