Skribenter
52 110
redigeringer
m
Lenker
m (→Kilder) |
m (Lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Alv Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter (under psevdonymet ''Ka'l & Co.'') og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo og Olea Kristine, født Melhus. Broren [[Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges kommunistiske parti]]. | '''[[Alv Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter (under psevdonymet ''Ka'l & Co.'') og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo og Olea Kristine, født Melhus. Broren [[Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges kommunistiske parti]]. | ||
Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i ''Dagsposten''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''Ny Tid'' i samarbeid med | Alv Schiefloe flyttet til [[Trondheim]] og begynte som trykkerlærling i ''[[Dagsposten]]''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I [[1899]] etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''[[Ny Tid]]'' i samarbeid med arbeiderbevegelsen. Schieflo arbeidet som journalist der. | ||
Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene. | Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}} | {{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}} | ||
Journalist og pianist Andreas Lunnan skrev følgende om Schiefloe i ''Visesnekker'n som som satte fart i «Hjorten»'': | Journalist og pianist [[Andreas Lunnan]] skrev følgende om Schiefloe i ''Visesnekker'n som som satte fart i «Hjorten»'': | ||
{{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}} | {{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}} | ||
Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for Hjorten Revy- og Varietéteater, var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst. | Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive [[Trondhjem Arbeiderforening]] i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for [[Hjorten Revy- og Varietéteater]], var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst. | ||
Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var ''Spissburkompaniet''. | Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var ''Spissburkompaniet''. | ||
I 1910 skrev han rollen ''Calle Knap'' til Ernst Rolf i høstrevyen ''Dyden i fare''. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd. | I 1910 skrev han rollen ''Calle Knap'' til [[Ernst Rolf]] i høstrevyen ''Dyden i fare''. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd. | ||
I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy. | I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy. | ||