Amt: Forskjell mellom sideversjoner

'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt''').

Etter innføringen av eneveldet i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar [[1661]] - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar [[1662]] avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant etterhvert, og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet.

* [[1664]]: [[Halsnøy kloster]] og [[Hardanger amt]] omgjøres til [[Sunnhordland]] og [[Hardanger]] fogderi og legges under Bergenhus stiftamt.

Stiftamtenes overordnede status forsvant etterhvert, men betegnelsen "stiftamt" ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ("eligerede") rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.

* [[1842]]: [[Kristiania amt]] skilles ut fra Akershus.

Opprettelse av kommunalordningen ved [[Formannskapsdistrikt|formannskapslovene av 1837]] gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

 

[[Kategori:Verslig inndeling]]