Amt

Amtsgrensene i 1866.

Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra 19. februar 1662 de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene len og sysler. Det ble skilt mellom stiftamt eller hovedamt og underliggende amt (underamt). Øverste embetsmann i amtene var amtmannen.

Fra 1. januar 1919 fikk de daværende amtene i Norge betegnelsen fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann. De danske amtene ble avskaffet 1. januar 2007, og er erstattet av 5 regioner

Fra len til amt

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar 1661 - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar 1662 avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert , og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet.

Den opprinnelige inndelingen fra 1662 i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (nåværende fylker):

• Akershus (Christiania) stiftamt (Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud)
  • Fredrikstad med Smaalenenes amt (Østfold)
  • Tønsberg med Brunla amt (Vestfold)
• Agdesiden (Christiansand) stiftamt (Aust-Agder, Vest-Agder)
  • Bratsbergs amt (Telemark)
  • Stavanger amt (Rogaland)
• Bergenhus stiftamt (Nordhordland og Voss fogderi i Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnmøre fogderi i Møre og Romsdal)
  • Halsnøy kloster og Hardanger amt (Sunnhordland og Hardanger fogderi i Hordaland)
  • Nordlandenes amt (Nordland, Troms)
• Trondhjems stiftamt (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)
  • Romsdals amt (Romsdal og Nord-Møre fogderier i Møre og Romsdal)
  • Vardøhus amt (Finnmark)

Amtene var videre oppdelt i fogderier, og tilsammen var det i 1660-årene 55 fogderier.

Endringer 1662 - 1814

• 1664: Halsnøy kloster og Hardanger amt omgjort til Sunnhordland og Hardanger fogderi og lagt under Bergenhus stiftamt.
• 1671: Sunnmøre overført til Romsdals amt.
  • 1675: Nordfjord og Sunnmøre amt opprettet.
  • 1680: Sunnmøre og Nordfjord tilbakeført til Bergenhus stiftamt.
  • 1689: Sunnmøre igjen underlagt Romsdals amt.
• 1671: Laurvigen (Larvik) grevskap opprettet og avløste Brunla amt.
• 1673: Griffenfeldt grevskap opprettet og avløste Tønsberg amt.
  • 1676: Ved Griffenfeldts fall inndratt til kronen.
  • 1684: Grevskapet gjennopprettet som Jarlsberg grevskap.
• 1680: Hallingdal, Eiker og Buskerud ble skilt ut fra Akershus stiftamt og gjort til Buskeruds amt.
• 1680: Vardøhus administreres av amtmannen i Nordlandenes amt.
  • 1682: Vardøhus legges inn under Bergen magistrat.
  • 1685: Finmarkens amt får igjen egen amtmann.
• 1685: Nedenes amt og Lister og Mandals amt skilles ut fra Christiansand stiftamt.
• 1687: Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt skilles ut fra Akershus stiftamt.
  • 1694: Amtmannen dør og amtet gikk igjen inn som en del av Akershus stiftamt.
  • 1757: Oplandenes amt skilles ut fra Akershus stiftamt.
  • 1781: Oplandenes amt deles i Hedemarken og Kristians amt.
• 1763: Bergenhus stiftamt deles i Nordre og Søndre Bergenhus amt.
• 1789: Senja og Tromsø fogderier overført fra Nordlands til Finmarkens amt.
• 1804: Trondhjems stiftamt ble delt i Nordre og Søndre Trondhjems amt.

Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert , men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte (eligerede) rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.

Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter Christian Jochum Pontoppidans kart:

• Aggershuus Stift
  • Smaalehnenes Amt: Idde og Marker, Mos, Rakkestad
  • Aggershus Amt: Aggers og Follos, Nedre Rommeriges, Øvre Rommeriges
  • Hedemarkens Amt: Hedemarkens, Solløer og Oudalens, Østerdalens
  • Christians Amt: Gulbrandsdalens, Totens og Hadelands, Valders
  • Buskeruds Amt: Buskeruds, Hallingdal og Ringeriges, Nummedals og Sandsværs
  • Gr. Jarlsberg
  • Gr. Laurvig
• Christiansand Stift
  • Bradsbergs Amt: Nedre Tellemarkens og Bamble, Øvre Tellemarkens
  • Nedenæs Amt: Nedenæs, Raabøigdelaugets
  • Mandals Amt: Lister, Mandals
  • Stavanger Amt: Iederen og Dalernes, Ryfylke
• Bergenhuus Stift
  • Søndre Bergenhuus Amt: Nordhordlehns og Vosse, Søndhordlehns og Hardangers
  • Nordre Bergenhuus Amt: Nordfjord og Søndfjord, Ytre og Indre Sogns
  • Romsdals Amt: Søndmøers
• Trondhiems Stift
  • Trondhiems Amt: Fosens, Inderøens, Nummedals, Orke og Guledalens, Strindens og Sælbo, Stør- og Værdals
  • Romsdals Amt: Romsdalens, Nordmøers

Løsrivelsen fra foreningen med Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i Grunnloven ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter 1814, og man i 1815 ialt 4 stiftamt og 17 underamt. I tre stiftamter bestyrte stiftamtmannen både stiftamtet og underliggende amter, således Lister og Mandals amt (under Christiansand), Søndre Bergenhus amt (under Bergen) og Søndre Trondhjems amt (under Trondhjem).

Endringer 1815 - 1918

• 1821: Jarlsberg og Laurvigs grevskaper oppløses og slås sammen til Jarlsberg og Larviks amt (Også kjent som Grevskabenes amt)
• 1831: Bergen amt skilles ut fra Søndre Bergenhus.
• 1842: Christiania amt skilles ut fra Akershus.
• 1866: Tromsø amt skilles ut fra Finmarkens.
• 1867: Hedemarkens gjort til stiftamt (sete i Hamar).

Opprettelse av kommunalordningen ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I 1918 kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

Amtsinndeling i 1905 (fylkesnavn fra 1918):

• Smaalenenes amt (Østfold)
• Akershus amt (Akershus)
• Kristiania amt (Kristiania, omdøpt til Oslo i 1925)
• Hedemarkens amt (Hedmark)
• Kristians amt (Oppland)
• Buskeruds amt (Buskerud)
• Jarlsberg og Larviks amt (Vestfold)
• Bratsbergs amt (Telemark)
• Nedenes amt (Aust-Agder)
• Lister og Mandals amt (Vest-Agder)
• Stavanger amt (Rogaland)
• Søndre Bergenhus amt (Hordaland)
• Bergen amt (Bergen)
• Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane)
• Romsdals amt (Møre, omdøpt til Møre og Romsdal i 1935)
• Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag)
• Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag)
• Nordlands amt (Nordland)
• Tromsø amt (Troms)
• Finmarkens amt (Finnmark)

Litteratur

• Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. Nettversjon

Se også

• Se også Amt i Norsk historisk leksikon.

---