Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Amt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Amtgrensene anno 1866.jpg|Amtsgrensene i 1866.}} | {{thumb|Amtgrensene anno 1866.jpg|Amtsgrensene i 1866.}} | ||
'''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en. | '''Amt''' (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra [[19. februar]] [[1662]] de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene [[len]] og [[syssel|sysler]]. Det ble skilt mellom '''stiftamt''' eller '''hovedamt''' og underliggende '''amt''' ('''underamt'''). Øverste embetsmann i amtene var [[amtmann]]en. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Fra len til amt== | ==Fra len til amt== | ||
Etter innføringen av eneveldet i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar [[1661]] - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar [[1662]] avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant | Etter innføringen av eneveldet i [[Danmark-Norge]] i [[1660]] falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar [[1661]] - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar [[1662]] avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert | ||
, og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet. | |||
Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (''nåværende fylker''): | Den opprinnelige inndelingen fra [[1662]] i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (''nåværende fylker''): | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
* [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]]. | * [[1804]]: Trondhjems stiftamt ble delt i [[Nordre Trondhjems amt|Nordre]] og [[Søndre Trondhjems amt]]. | ||
Stiftamtenes overordnede status forsvant | Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert | ||
, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte ([[Eligerte menn|eligerede]]) rådmenn, men også med en [[magistrat]] eller borgermester som var underordnet amtmannen. | |||
Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart: | Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter [[Christian Jochum Pontoppidan]]s kart: | ||
| Linje 110: | Linje 112: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon] | *Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. [http://www.xmission.com/~jsvare/genealogy/inddeling.html Nettversjon] | ||
==Se også== | |||
* {{leksikon|Amt}} | |||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
[[Kategori:Amt]] | [[Kategori:Amt]] | ||