Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Usikkert om slaktehuset ble opprettet i 1913 eller om Lo bare overtok det. Kan tyde på at det er et par-tre år eldre, bør sjekkes.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89. | '''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89. | ||
Han var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nyopprettede kjøttkontrollstasjonen, og fra 1897 politidyrlege. Han var | Han var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nyopprettede kjøttkontrollstasjonen, og fra 1897 politidyrlege. Han var direktør for [[Oslo slaktehus|Oslo slaktehus]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening.</onlyinclude> Lo arbeidet særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. | ||
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i [[Tordenskjolds gate (Oslo)|Tordenskjolds gate]] midt i Kristiania. | Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i [[Tordenskjolds gate (Oslo)|Tordenskjolds gate]] midt i Kristiania. | ||
Sideversjonen fra 25. apr. 2012 kl. 16:00
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på Lo i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89.
Han var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nyopprettede kjøttkontrollstasjonen, og fra 1897 politidyrlege. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidet særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter.
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskjolds gate midt i Kristiania.