Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
m (Usikkert om slaktehuset ble opprettet i 1913 eller om Lo bare overtok det. Kan tyde på at det er et par-tre år eldre, bør sjekkes.) |
(om veterinærutdanninga i København) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89. | '''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i København. | ||
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nyopprettede kjøttkontrollstasjonen, og fra 1897 politidyrlege. Han var direktør for [[Oslo slaktehus|Oslo slaktehus]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening.</onlyinclude> Lo arbeidet særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. | |||
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i [[Tordenskjolds gate (Oslo)|Tordenskjolds gate]] midt i Kristiania. | Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i [[Tordenskjolds gate (Oslo)|Tordenskjolds gate]] midt i Kristiania. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00301&gardpostnr=145&personpostnr=3167&merk=3167#ovre Folketellinga 1900 for Kristiania] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00301&gardpostnr=145&personpostnr=3167&merk=3167#ovre Folketellinga 1900 for Kristiania] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392030251 Folketellinga 1910 for Kristiania] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392030251 Folketellinga 1910 for Kristiania] | ||
*[http://infolink2003.elbo.dk/DVT/dokumenter/doc/13314.pdf Frøslie, Arne: ''Norges veterinærhøgskole - 75 år og på flyttefot. En kort historikk''] | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0263.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er hvem?'', 1930.] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0263.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er hvem?'', 1930.] | ||
Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 12:01
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på Lo i Fron, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-tellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved København Veterinærhøgskole 1884-89. Fram til 1935, da Norges veterinærhøgskole ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i København.
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nyopprettede kjøttkontrollstasjonen, og fra 1897 politidyrlege. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidet særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter.
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskjolds gate midt i Kristiania.