291 440
redigeringer
(Ny side: Anders Arntzen VÆREIER Anders Arntzen på Sørvågen levde fra 1803 til 1884. Han kom fra Helgeland og ble værende i Lofoten etter et beinbrudd under Lofotfisket. Av Kjetil Arntzen An...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Anders Arntzen | '''[[Anders Arntzen]]''' (født 1831, død 1884) var [[væreier]] på [[Sørvågen]]. Han kom fra [[Helgeland]] og ble værende i [[Lofoten]] etter et beinbrudd under [[Lofotfisket]]. | ||
Han var født på gården [[Storvik (Vefsn)|Storvik]], som er en av [[Hellfjell (Vefsn)|Hellfjell-gårdene]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på Helgeland. Han var sønn av jekteskipper Arnt Mathias Andersen og Maren Hass Danielsdatter. | |||
==Stor arv== | |||
Stor arv | Anders Arntzens mor døde tidlig, og etter henne fikk han og broren en større arv. Mora var av skipperfamiliene på Sandnes og Sund i Leirfjord, og av lensmannsfamilie på Rynes i Vefsn. Mens faren var av Hellfjellfolket, som blant annet var jekteeiere. | ||
Anders Arntzens mor | |||
Utpå sommeren | ==I Lofoten på grunn av uhell== | ||
Anders Arntzen kom i 1832 til [[Hamnøy]], også dette i [[Moskenes]] i Lofoten, for å ro fiske i vintersesongen. Under dette oppholdet brakk han foten, ifølge familiehistorien, og han ble derfor ikke med tilbake til sitt daværende hjem i Vefsn. | |||
Utpå sommeren kjøpte i stedet Arntzen, som da var i sitt 29. år, Rostad i Reinefjorden og deler av Sørvågen, av ei enke på Rostad. Fra før av hadde familien hans på Helgeland rettigheter til flere andre eiendommer i nærområdene, som Arntzen etter hvert overtok. | |||
==Rorbuer og hjellbruk== | |||
I kjøpet av Sørvågen fulgte 8 rorbuer herav 6 rorbuer med tilhørende hjellbruk og et gammelt naust med alle rettigheter. | I kjøpet av Sørvågen fulgte 8 rorbuer herav 6 rorbuer med tilhørende hjellbruk og et gammelt naust med alle rettigheter. | ||
Sørvågen har fra 1500 tallet vært husmannsplass og her | Sørvågen har fra 1500 tallet vært [[husmannsplass]] og her fantes ingen leilendinger, eller andre dominerende bønder/eiere, før Arntzen etablerte seg på stedet. | ||
Storstilt utbygging | |||
I 1836 | ==Storstilt utbygging== | ||
I 1836 kjøpte han ytterligere eiendommer på Sørvågen. Og det skal bli mer: I sin tid som væreier, frem til sin død i 1884, bygde Anders Arntzen ut Værret med cirka 60 bygg. Og dessuten gjorde han ytterligere oppkjøp på Moskenesøya (på Hell og Tind); foruten på deler av Sørlandet på Værøy. I tillegg til at han hadde eiendommer på Fæstholmen, Hamnøy, Olenilsøy og altså Rostad. | |||
==Det syder i Værret== | |||
Anders Arntzen var en driftig kjøpmann og væreier, og Sørvågen ble i hans tid utviklet til et av de virkelig betydelige fiskevær i Lofoten. | |||
Han fikk bygd kaier, flere naust, butikk, bakeri, trankokeri og senere trandamperi, samt båtoppsett, kafé og flere beboelseshus, inkludert kårhus, for ikke å glemme hovedgården. Og i 1862 fikk Sørvågen etablert telefon med direkte linje til Ballstad på Vestvågøya. | |||
==Kone fra Helgeland== | |||
Anders Arntzen giftet seg med Maren Kerstien Nilsdatter (1810–1901), også hun fra Vefsn på Helgeland. Paret fikk 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Vi finner familien i [[folketellingen 1865]], da de hadde fem barn hos seg: Arent (28 år), Peter (17 år), Frithjof(?) (18 år), Bergithe (27 år) og Augusta (15 år). | |||
En tid før Anders Arntzens død ble de ulike eiendommene fordelt på flere barn og andre familiemedlemmer. Men ikke alle satset videre på fiskeriene; tre av barna emigrerte til Amerika. | |||
==Kilder== | |||
* {{folketelling|pf01038378000313|Anders Arentsen|1865|Flakstad prestegjeld}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038378000313|Anders Arntzen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Arntzen}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Væreiere]] | |||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | |||
[[Kategori:Moskenes kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1803]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1884]] | |||
{{bm}} |
redigeringer