Anders Arntzen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(Ny side: Anders Arntzen VÆREIER Anders Arntzen på Sørvågen levde fra 1803 til 1884. Han kom fra Helgeland og ble værende i Lofoten etter et beinbrudd under Lofotfisket. Av Kjetil Arntzen An...)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Anders Arntzen
'''[[Anders Arntzen]]''' (født 1831, død 1884) var [[væreier]] på [[Sørvågen]]. Han kom fra [[Helgeland]] og ble værende i [[Lofoten]] etter et beinbrudd under [[Lofotfisket]].


VÆREIER Anders Arntzen Sørvågen levde fra 1803 til 1884. Han kom fra Helgeland og ble værende i Lofoten etter et beinbrudd under Lofotfisket.
Han var født gården [[Storvik (Vefsn)|Storvik]], som er en av [[Hellfjell (Vefsn)|Hellfjell-gårdene]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på Helgeland. Han var sønn av jekteskipper Arnt Mathias Andersen og Maren Hass Danielsdatter.
Av Kjetil Arntzen
Anders Arntzen (1803 - 1884) var væreier på Sørvågen, som ligger i Moskenes kommune i Lofoten.


Han er født på gården Storvik, som er en av Hellfjell-gårdene i Vefsn på Helgeland. Han er sønn av jekteskipper Arnt Mathias Andersen og Maren Hass Danielsdatter.
==Stor arv==
Stor arv
Anders Arntzens mor døde tidlig, og etter henne fikk han og broren en større arv. Mora var av skipperfamiliene på Sandnes og Sund i Leirfjord, og av lensmannsfamilie på Rynes i Vefsn. Mens faren var av Hellfjellfolket, som blant annet var jekteeiere.  
Anders Arntzens mor dør tidlig, og etter henne får han og broren en større arv. Mora er av skipperfamiliene på Sandnes og Sund i Leirfjord, og av lensmannsfamilie på Rynes i Vefsn. Mens faren er av Hellfjellfolket, som blant annet er jekteeiere.
I Lofoten på grunn av uhell
Anders Arntzen kommer i 1832 til Hamnøy, også dette i Moskenes i Lofoten, for å ro fiske i vintersesongen. Under dette oppholdet brekker han foten, ifølge familiehistorien, og han blir derfor ikke med tilbake til sitt daværende hjem i Vefsn.


Utpå sommeren kjøper i stedet Arntzen, som da er i sitt 29. år, Rostad i Reinefjorden og deler av Sørvågen, av ei enke på Rostad.
==I Lofoten på grunn av uhell==
 
Anders Arntzen kom i 1832 til [[Hamnøy]], også dette i [[Moskenes]] i Lofoten, for å ro fiske i vintersesongen. Under dette oppholdet brakk han foten, ifølge familiehistorien, og han ble derfor ikke med tilbake til sitt daværende hjem i Vefsn.
 
Utpå sommeren kjøpte i stedet Arntzen, som da var i sitt 29. år, Rostad i Reinefjorden og deler av Sørvågen, av ei enke på Rostad. Fra før av hadde familien hans på Helgeland rettigheter til flere andre eiendommer i nærområdene, som Arntzen etter hvert overtok.
 
==Rorbuer og hjellbruk==


Fra før av hadde familien hans på Helgeland rettigheter til flere andre eiendommer i nærområdene, som Arntzen etterhvert overtok.
Rorbuer og hjellbruk
I kjøpet av Sørvågen fulgte 8 rorbuer herav 6 rorbuer med tilhørende hjellbruk og et gammelt naust med alle rettigheter.
I kjøpet av Sørvågen fulgte 8 rorbuer herav 6 rorbuer med tilhørende hjellbruk og et gammelt naust med alle rettigheter.


Sørvågen har fra 1500 tallet vært husmannsplass og her fins ingen leilendinger, eller andre dominerende bønder/eiere, før Arntzen etablerer seg på stedet.
Sørvågen har fra 1500 tallet vært [[husmannsplass]] og her fantes ingen leilendinger, eller andre dominerende bønder/eiere, før Arntzen etablerte seg på stedet.
Storstilt utbygging
 
I 1836 kjøper han ytterligere eiendommer på Sørvågen.
==Storstilt utbygging==
 
I 1836 kjøpte han ytterligere eiendommer på Sørvågen. Og det skal bli mer: I sin tid som væreier, frem til sin død i 1884, bygde Anders Arntzen ut Værret med cirka 60 bygg. Og dessuten gjorde han ytterligere oppkjøp på Moskenesøya (på Hell og Tind); foruten på deler av Sørlandet på Værøy. I tillegg til at han hadde eiendommer på Fæstholmen, Hamnøy, Olenilsøy og altså Rostad.
 
==Det syder i Værret==
 
Anders Arntzen var en driftig kjøpmann og væreier, og Sørvågen ble i hans tid utviklet til et av de virkelig betydelige fiskevær i Lofoten.
 
Han fikk bygd kaier, flere naust, butikk, bakeri, trankokeri og senere trandamperi, samt båtoppsett, kafé og flere beboelseshus, inkludert kårhus, for ikke å glemme hovedgården. Og i 1862 fikk Sørvågen etablert telefon med direkte linje til Ballstad på Vestvågøya.
 
==Kone fra Helgeland==
Anders Arntzen giftet seg med Maren Kerstien Nilsdatter (1810–1901), også hun fra Vefsn på Helgeland. Paret fikk 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Vi finner familien i [[folketellingen 1865]], da de hadde fem barn hos seg: Arent (28 år), Peter (17 år), Frithjof(?) (18 år), Bergithe (27 år) og Augusta (15 år).
 
En tid før Anders Arntzens død ble de ulike eiendommene fordelt på flere barn og andre familiemedlemmer. Men ikke alle satset videre på fiskeriene; tre av barna emigrerte til Amerika.
 
==Kilder==
 
* {{folketelling|pf01038378000313|Anders Arentsen|1865|Flakstad prestegjeld}}
 
==Eksterne lenker==


Og det skal bli mer: I sin tid som væreier, frem til sin død i 1884, har Anders Arntzen bygd ut Værret med cirka 60 bygg. Og dessuten gjort ytterligere oppkjøp på Moskenesøya (på Hell og Tind); foruten på deler av Sørlandet på Værøy. I tillegg til at han hadde eiendommer på Fæstholmen, Hamnøy, Olenilsøy og altså Rostad.
* {{hbr1-1|pf01038378000313|Anders Arntzen}}.
Det syder i Værret
Anders Arntzen var en driftig kjøpmann og væreier, og Sørvågen utvikles i hans tid til et av de virkelig betydelig fiskevær i Lofoten.


Han får bygd kaier, flere naust, butikk, bakeri, trankokeri og senere trandamperi, samt båtoppsett, kafé og flere beboelseshus, inkludert kårhus, for ikke å glemme hovedgården. Og i 1862 får Sørvågen etablert telefon med direkte linje til Ballstad på Vestvågøya.
{{DEFAULTSORT:Arntzen}}
Kone fra Helgeland
[[Kategori:Personer]]
Anders Arntzen giftet seg med Maren Kerstien Nilsdatter (1810 - 1901), også hun fra Vefsn på Helgeland.
[[Kategori:Væreiere]]
Familien overtar
[[Kategori:Vefsn kommune]]
Paret får 14 barn, hvorav 10 vokser opp.
[[Kategori:Moskenes kommune]]
En tid før Anders Arntzens død blir de ulike eiendommene fordelt på flere barn og andre familiemedlemmer.
[[Kategori:Fødsler i 1803]]
Men ikke alle satset videre på fiskeriene; tre av barna emigrerte til Amerika.
[[Kategori:Dødsfall i 1884]]
{{bm}}