Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv
m (Teksterstatting – «Kategori:Marnardal kommune» til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Marnardal») |
(→Liv) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
Anders Lange ble født på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] i Aker, i dag i [[Oslo]], men døpt i [[ | Anders Lange ble født på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] i Aker, i dag i [[Oslo]], men døpt i [[Fagerborg kirke]].<ref>{{digitalarkivet|pd00000008941034|Anders Sigurd Lange|Ministerialbok for Bjelland prestegjeld, Bjelland sokn 1887-1923}}, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb10041108110183 SAO, Fagerborg prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok nr. 1, 1898-1909, s. 175, nr. 153].</ref> Vi finner i [[folketellinga 1910]] familien i [[Bjelland kommune]], som nå er en del av [[Lindesnes kommune|Lindesnes]].<ref>{{folketelling|pf01036591000042|Anders Lange|1910|Bjelland herred}}.</ref> | ||
Han avla [[examen artium]] i [[Kristiansand]] i 1924. Han var så skogsarbeider fram til 1926, da han begynte på [[Oddernes skogskole]]. I 1927 var han [[forstmann]], og reiste til [[Argentina]]<ref>{{digitalarkivet|pe00000001183319|Anders Lange|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> der han var forsøksleder ved en skogkulturstasjon fram til 1929. | Han avla [[examen artium]] i [[Kristiansand]] i 1924. Han var så skogsarbeider fram til 1926, da han begynte på [[Oddernes skogskole]]. I 1927 var han [[forstmann]], og reiste til [[Argentina]]<ref>{{digitalarkivet|pe00000001183319|Anders Lange|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> der han var forsøksleder ved en skogkulturstasjon fram til 1929. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Da krigen var over, var det ikke klima for høyreaktivisme, ettersom Fedrelandslagets aktivitet i stor grad ble identifisert med [[Nasjonal Samling]]s standpunkter. Han fikk i 1945 jobb som sekretær i [[Norsk Kennelklubb]], noe han var fram til 1947. Deretter starta han egen kennel, først på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], og så på [[Trollstein (Asker)|Trollstein]] i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]. Han var en tid sekretær i [[Heggedal Vel]]. | Da krigen var over, var det ikke klima for høyreaktivisme, ettersom Fedrelandslagets aktivitet i stor grad ble identifisert med [[Nasjonal Samling]]s standpunkter. Han fikk i 1945 jobb som sekretær i [[Norsk Kennelklubb]], noe han var fram til 1947. Deretter starta han egen kennel, først på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], og så på [[Trollstein (Asker)|Trollstein]] i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]. Han var en tid sekretær i [[Heggedal Vel]]. | ||
I 1948 grunnla han bladet ''Hundeavisen'', som skulle være en avis «om hunden for hundefolket». Det var den også fram til 1953, riktig nok skrevet med Langes personlige og svært temperamentsfulle stil. Etter hvert begynte det å komme stadig flere politiske artikler i avisa, og fra begynnelsen av 1960-åra var det et rent politisk organ for Anders Lange og en krets rundt ham. Den fikk i 1962 navnet ''Anders Langes avis'', og han erklærte seg som antikommunist med front mot partivesen og politikere. Han gikk særlig løs på skatter og avgifter, reguleringer i næringslivet og begrensninger i den private eiendomsretten. Økonomisk var han liberalist, men i kulturpolitikken ville han ha sensur og kontroll. Han gjorde det også klart at han støtta apartheid-regimet i [[Sør-Afrika]], han hevda at afrikanere trengte hvite til å styre og han omtalte Idi Amin som en «apekatt». Han var også blant de første politikerne i Norge som begynte å snakke om naturvern, noe som skyldtes hans bakgrunn fra skogvesenet og hans kjærlighet til friluftslivet. Hans agitatoriske talenter kom fram igjen til fulle, med harde angrep og ofte en grov tone, men også med humor. I denne tida drev han i praksis et enmannsparti, med kretsen som ble kjent som «hundeguttene» som støttespillere. | I 1948 grunnla han bladet ''Hundeavisen'', som skulle være en avis «om hunden for hundefolket». Det var den også fram til 1953, riktig nok skrevet med Langes personlige og svært temperamentsfulle stil. Etter hvert begynte det å komme stadig flere politiske artikler i avisa, og fra begynnelsen av 1960-åra var det et rent politisk organ for Anders Lange og en krets rundt ham. Den fikk i 1962 navnet ''Anders Langes avis'', og han erklærte seg som antikommunist med front mot partivesen og politikere. Han gikk særlig løs på skatter og avgifter, reguleringer i næringslivet og begrensninger i den private eiendomsretten. Økonomisk var han liberalist, men i kulturpolitikken ville han ha sensur og kontroll. Han gjorde det også klart at han støtta apartheid-regimet i [[Sør-Afrika]], han hevda at afrikanere trengte hvite til å styre og han omtalte Ugandas statsleder Idi Amin som en «apekatt». Han var også blant de første politikerne i Norge som begynte å snakke om naturvern, noe som skyldtes hans bakgrunn fra skogvesenet og hans kjærlighet til friluftslivet. Hans agitatoriske talenter kom fram igjen til fulle, med harde angrep og ofte en grov tone, men også med humor. I denne tida drev han i praksis et enmannsparti, med kretsen som ble kjent som «hundeguttene» som støttespillere. | ||
Hans første framstøt for å danne et parti kom i 1961, da han la fram planer for Uavhengighetspartiet. Det ble ikke til noe annet enn artikler i ''Anders Langes avis''. I 1964 forsøkte han igjen, med samme program. Denne gangen var navnet ''Frihetspartiet''. | Hans første framstøt for å danne et parti kom i 1961, da han la fram planer for Uavhengighetspartiet. Det ble ikke til noe annet enn artikler i ''Anders Langes avis''. I 1964 forsøkte han igjen, med samme program. Denne gangen var navnet ''Frihetspartiet''. | ||