Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «til til» til «til»
(Nytt avsnitt, familie.) |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Trelasthandler == | == Trelasthandler == | ||
Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter | Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager. | ||
== Skipsreder == | == Skipsreder == | ||
Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette. | Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette. | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med [[Christen Jensen]], den senere lagmannen og eieren av [[Borregaard hovedgård]]. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og [[rådstueretten]] frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til [[lagretten]] som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning. | De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med [[Christen Jensen]], den senere lagmannen og eieren av [[Borregaard hovedgård]]. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og [[rådstueretten]] frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til [[lagretten]] som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning. | ||
Anders Olufsen døde høsten 1660 og fikk ikke oppleve slutten på rettsprosessen. Dommen fra lagretten ble tatt til [[ | Anders Olufsen døde høsten 1660 og fikk ikke oppleve slutten på rettsprosessen. Dommen fra lagretten ble tatt til [[Højesteret|Højesteret i København]], og her ble den avdøde borgermesteren frikjent. Christen Jensen ble ikke tiltalt, og ble senere lagmann. | ||
Det er ikke kjent hvor stor formue Anders Olufsen hadde ved sin død, men det var store eiendommer som ble fordelt på arvingene. Enken, Birgitte Rasmusdatter, videreførte driften av sagbruk, bygårder i Fredrikstad, jordegods og et svært tilgodehavende i form av lån gitt til Kronen. For det siste, som i alt utgjorde 29.840 riksdaler, hvorav en del ble utlånt av Birgitte selv etter Anders' død, fikk hun i 19. august 1664 utlagt jordegods i ca 600 gårder i [[Trøndelag]], og til sammen 21 gårder i [[Aker herred|Aker]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] og [[Follo]] samt en del løkker i [[Gleng]]. Anders Olufsen hadde vært en dominerende person, men hans sentrale stilling kan ha vært med på å svekke de andre handelsborgerne i byen. Ved hans død i 1660 var det ingen som kunne ta hans posisjon i byen, og det var ingen som på langt nær kunne komme opp mot hans formue. | Det er ikke kjent hvor stor formue Anders Olufsen hadde ved sin død, men det var store eiendommer som ble fordelt på arvingene. Enken, Birgitte Rasmusdatter, videreførte driften av sagbruk, bygårder i Fredrikstad, jordegods og et svært tilgodehavende i form av lån gitt til Kronen. For det siste, som i alt utgjorde 29.840 riksdaler, hvorav en del ble utlånt av Birgitte selv etter Anders' død, fikk hun i 19. august 1664 utlagt jordegods i ca 600 gårder i [[Trøndelag]], og til sammen 21 gårder i [[Aker herred|Aker]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] og [[Follo]] samt en del løkker i [[Gleng]]. Anders Olufsen hadde vært en dominerende person, men hans sentrale stilling kan ha vært med på å svekke de andre handelsborgerne i byen. Ved hans død i 1660 var det ingen som kunne ta hans posisjon i byen, og det var ingen som på langt nær kunne komme opp mot hans formue. | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Anders Olufsen var gift med Birgitte Rasmusdatter, datter av Oslo-kjøpmannen Rasmus Hansen. På tross av den velstående posisjonen led han store personlige tap. Av sine fem sønner døde fire som unge. En døde kort etter hjemkomsten fra studier i Danmark, en døde på studiereise i Italia, to måtte flykte fra pest i København og døde kort etter i Sorø. Kun sønnen [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus]] overlevde faren. Han ble jurist og hadde studert i Tyskland, England og Frankrike, og ble viselagmann i Skien. Han hadde også fem døtre. En døde tidlig, de fire andre ble gift; to med sogneprester en med viselagmannen i [[Oslo|Christiania]] og den siste med en rik [[Trondheim]]s-kjøpmann. Barn: | |||
* [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]]. | * [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]]. | ||
* [[Birgitte Andersdatter Blix|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)|Mathias Stub]]. | * [[Birgitte Andersdatter Blix|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)|Mathias Stub]]. | ||
* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift med lagmann i [[Oslo|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. | * [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. | ||
* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. | * [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. | ||
* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland|Stub fra Halland]]). | * [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland|Stub fra Halland]]). | ||
| Linje 39: | Linje 38: | ||
{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}} | {{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
[[Kategori:Borgermestere]] | [[Kategori:Borgermestere]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1660]] | [[Kategori:Dødsfall i 1660]] | ||
{{bm}}{{F1}} | {{bm}}{{F1}} | ||