Anders Venger: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Anders Venger]]''' (født [[5. januar]] [[1872]] på [[ | '''[[Anders Venger]]''' (født [[5. januar]] [[1872]] på [[Øgarden Tønsåk]] i [[Eidsvoll]], død [[23. februar]] [[1935]] i [[Oslo]]) var gardbruker, bruksforvalter og politiker ([[Høyre|H]]). Han var fra 1913 til 1934 ordfører i Eidsvoll. Venger var sentral i rikspolitikken på 1920-tallet, da han var både stortingsmann og statsråd. | ||
== Oppvekst og yrkesliv == | == Oppvekst og yrkesliv == | ||
Han vokste opp på Venjerbakken, en av Eidsvolls beste eiendommer. Han var sønn av ''Marte Olava Aas'' (1848-1907) og [[Johan A. Venger]] (1846-1921). Faren var aktiv i kommunepolitikken i bygda. | Han vokste opp på Venjerbakken, en av Eidsvolls beste eiendommer. Han var sønn av ''Marte Olava Aas'' (1848-1907) og [[Johan A. Venger]] (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda. | ||
Anders Venger var elev ved [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]] 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i [[Hommelvika]] (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for [[Eidsvoll Verk]]s svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) [[Berger Bruk]], en annen av kammerherre [[Haaken L. Mathiesens]] mange virksomheter. | Anders Venger var elev ved [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]] 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i [[Hommelvika]] (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for [[Eidsvoll Verk]]s svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) [[Berger Bruk]], en annen av kammerherre [[Haaken L. Mathiesens]] mange virksomheter. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1917 tok han over farsgarden, men fortsatte ennå i ti år å bestyre Berger. Anders Venger eide og dreiv Venjerbakken til sin død i 1935. | I 1917 tok han over farsgarden, men fortsatte ennå i ti år å bestyre Berger. Anders Venger eide og dreiv Venjerbakken til sin død i 1935. | ||
== | == Lokalpolitikeren == | ||
I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i [[Eidsvoll]]. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 var han bygdas ordfører. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet for karriere i regjering og storting. | |||
== Rikspolitiker og organisasjonsmann == | |||
Sideversjonen fra 9. feb. 2011 kl. 11:44
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Anders Venger (født 5. januar 1872 på Øgarden Tønsåk i Eidsvoll, død 23. februar 1935 i Oslo) var gardbruker, bruksforvalter og politiker (H). Han var fra 1913 til 1934 ordfører i Eidsvoll. Venger var sentral i rikspolitikken på 1920-tallet, da han var både stortingsmann og statsråd.
Oppvekst og yrkesliv
Han vokste opp på Venjerbakken, en av Eidsvolls beste eiendommer. Han var sønn av Marte Olava Aas (1848-1907) og Johan A. Venger (1846-1921). Faren, som hadde kjøpt Venjerbakken i 1873, var aktiv i kommunepolitikken i bygda.
Anders Venger var elev ved Sem landbruksskole i Asker 1890-1892. Deretter begynte ei lang karriere som forvalter av jord- og skogeiendommer. Først var Venger i Trøndelag, i Hommelvika (1893-96), men i 1896 vendte han tilbake til hjembygda Eidsvoll. Han ble da forvalter for Eidsvoll Verks svære gardsbruk, og bestyrte seinere (1902-1927) Berger Bruk, en annen av kammerherre Haaken L. Mathiesens mange virksomheter.
I 1917 tok han over farsgarden, men fortsatte ennå i ti år å bestyre Berger. Anders Venger eide og dreiv Venjerbakken til sin død i 1935.
Lokalpolitikeren
I 1907 ble Venger valgt inn i herredsstyret i Eidsvoll. Her satt han sammenhengende i 27 år, til 1934. Fra 1913 til 1934 var han bygdas ordfører. Som for mange andre politikere skulle lokalpolitikken bli springbrettet for karriere i regjering og storting.