291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem. | Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem. | ||
Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. | Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. Det er særlig to ting som trekkes fram i forklaringa på hvorfor denne krigen ble så annerledes enn den første. Det ene er størrelsen på den preussiske innsatsen. Denne gang ble det satt inn langt større styrker enn i forrige krig. Det andre er den teknologiske utviklinga. Danskenes vanligste våpen var munningsladere. De var rett nok rifler, der man brukte Minie-kuler - dette gir god treffsikkerhet, og det går forholdsvis fort å lade. Preusserne hadde innført nyere bakladerifler. For danskene var det nødvendig å stå mens man ladde geværet - det går rett nok an å gjøre det liggende, men det var betydelig lengre tid, og faren for en dårlig ladning som ikke går av øker. Preusserne kunne derimot ligge og skyte, og brukte langt kortere tid mellom hvert skudd. | ||
Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll. | Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra. | I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra. | ||
Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av | Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Preussen - og dels for eventyrets skyld. | ||
==De frivillige== | ==De frivillige== | ||