Andre slesvigske krig
Andre slesvigske krig, også kjent som den dansk-tyske krig, pågikk i tiden 1. februar 1864 til 20. juli 1864 mellom Danmark på den ene sida og Preussen og Østerrike på den andre. Bakgrunnen var langvarig strid om kontroll over hertugdømmene Slesvig og Holstein. Krigen endte med at Danmark måtte gi fra seg kontrollen over disse områdene. Et hundretalls nordmenn deltok som frivillige i krigen.
Bakgrunn
Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var tysk hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som første slesvigske krig. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.
I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil.
Krigens gang
Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.
Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. Det er særlig to ting som trekkes fram i forklaringa på hvorfor denne krigen ble så annerledes enn den første. Det ene er størrelsen på den preussiske innsatsen. Denne gang ble det satt inn langt større styrker enn i forrige krig. Det andre er den teknologiske utviklinga. Danskenes vanligste våpen var munningsladere. De var rett nok rifler, der man brukte Minie-kuler - dette gir god treffsikkerhet, og det går forholdsvis fort å lade. Preusserne hadde innført nyere bakladerifler. For danskene var det nødvendig å stå mens man ladde geværet - det går rett nok an å gjøre det liggende, men det var betydelig lengre tid, og faren for en dårlig ladning som ikke går av øker. Preusserne kunne derimot ligge og skyte, og brukte langt kortere tid mellom hvert skudd.
Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.
Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.
I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.
Norske holdninger til krigen
I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til skandinavismetanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. Henrik Ibsen var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet En Broder i Nød. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok Stortinget allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet Troens Grund, og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. Bjørnstjerne Bjørnson var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev Til Danebroge. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.
Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Preussen - og dels for eventyrets skyld.
De frivillige
I boka Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64 er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn.
| Navn | Født | Fødested | Død | Dødssted | Yrke ved verving | Grad/stilling under krigen | Avdeling | HBR | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| P.C. Ahrent | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Hans Jakob Amundsen | 1845 | Kristiania | Kontorist | Aarøeske streifkorps | |||||
| Albert Emil Andersen | 1840 | Fredrikshald | Malersvenn | Konstabel | 6. Fæstningskompani | Krigsfange fra 29. juni 1864, løslatt august 1864. | |||
| Anders Andersen | 1839 | Lærdalsøyri | Skomaker | Aarøeske streifkorps | |||||
| Truls Andreas Andersen | 1836 | Norderhov | 1867 | Mexico | Medisinstudent | Menig -> sersjant -> sekondløytnant | Aarøeske streifkorps | ||
| Ole Juell Bentzen | 1818 | Skien | 1886 | USA | Deltok også i første slesvigske krig. | ||||
| Hans Nilsen Berg | Eidsberg? | Aarøeske streifkorps | |||||||
| O.S. Berg | Kristiania? | Typograf | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Theodor Berg | Trondheim | Korporal | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Henrik Martin Bredenbeck | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Nikolai Brodersen | 1834 | Bergen | Gullsmedsvenn | Aarøeske streifkorps | |||||
| Thorbjørn J. Bruland | 1841 | Bergen | Forstmann | Aarøeske streifkorps | |||||
| Christopher Arndt Bruun | 1839 | Kristiania | 1920 | Gausdal | Lærer | Menig | 10. regiment 1. kompani | ||
| John Clay Bülow | 1833 | Drammen | Menig -> korporal | 5. regiment | |||||
| H. Bøllemose | Kristiania | Polytekniker | Aarøeske streifkorps | ||||||
| G.A. Christoffersen | 18. regiment | ||||||||
| Hans Theodor Christoffersen | 1842 | Askim | Student | Aarøeske streifkorps | |||||
| Johan Gottfried Conradi | 1835 | Trøgstad | 1919 | Lege | Feltkirurg | 3. divisjon | HBR | ||
| Edvard Dahm | 1836 | Oddernes | Lege | Feltkirurg | 3. divisjon | ||||
| J.E. Elisar | 11. regiment | ||||||||
| Theodor Ellefsen | 1844 | Fredrikstad | Student | Aarøeske streifkorps | |||||
| A. Engelbrechtsen | 1840 | Trondheim | Typograf | Underkorporal | Aarøeske streifkorps | Hardt såra ved Sønderballe 18. april 1864. | |||
| Fred. Anton Finsen | 1835 | Helgeland | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Karl Adolf Fohlin | 1838 | Røros | Forstmann | Aarøeske streifkorps | |||||
| Nils Mortensen Fornæs | Stod | Korporal | 18. regiment | ||||||
| Fougsted | Vaktmester | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Hans Christian Fredriksen | 1834 | Kristiania | Malersvenn | Underkorporal -> sekondløytnant | Aarøeske streifkorps | ||||
| Johannes Martinius Flood | 1839 | Stadsbygd | Lege | Marinelege | Fregatten «Thetis» | ||||
| Anders Olsen Fæster | 1834 | Lindås | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Herman Andreas Gade | 1831 | Bergen | 1877 | Hull | Premierløytnant | Løytnant | Panserskipet «Rolf Krake» | ||
| Fredrik Waldemar Giebelhausen | 1837 | Kristiania | 1910 | Fredrikstad | Lege | Feltkirurg | 2. divisjon | ||
| Jens Gustav Gjestvang | Hedmarken | Underkorporal | 5. regiment | ||||||
| Engelbrecht Olaus Grenager | 18. regiment | ||||||||
| Johan Gustav Grønstad | 1836 | Hallingdal | Bokholder | 20. regiment | |||||
| Christian Ferdinand Hansen | Arendal? | Former | |||||||
| Frederik Georg Hansen | Bergen? | ||||||||
| Johan Hansen | 1844 | Flekkefjord | Farmasøyt | Aarøeske streifkorps | |||||
| Lars Hansen | Kristiania? | Murmester | |||||||
| M. Hansen | 1841 | Kristiania | Student | Aarøeske streifkorps | |||||
| Mathias Hansen | 1841 | Snekkersvenn | Aarøeske streifkorps | ||||||
| L.H. Hassowsky | 11. regiment | ||||||||
| Abel Olai Helvig | 1841 | Bergen | Skredderlærling | Menig | Aarøeske streifkorps | ||||
| August Heramb | 1834 | Kristiania | 5. dragonregiment | ||||||
| Niels Henrik Hiort | 1828 | Premierløytnant | Premierløytnant -> kaptein | 2. regiment | Deltok også i første slesvigske krig. | ||||
| Johan Storm Aubert Hjort | 1835 | Kristiania | Lege | Feltkirurg | 3. divisjon | ||||
| Hans Christian Andersen Hoel | 1825 | Eidsberg | Baker | Aarøeske streifkorps | |||||
| Syver H.C. Hoel | 1840 | Skomaker | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Jacob Horn | 1843 | Sarpsborg | Menig -> korporal | 10. regiment | |||||
| Theodor G.F.W. Huusher | 1822 | Ribe | 1873 | København | Lærer | Premierløytnant -> kaptein | 8. regiment | Deltok også i første slesvigske krig. | |
| Haagen Anders Haagensen | Kristiania | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Einar Olaus Iversen | Kristiania? | Bødkermester | |||||||
| Carl Edvard Jacobsen | Kristiania? | Verkseier | |||||||
| Jens Andreas Jacobsen | Helgeland | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Jens Emil Jensen | Kristiania? | Handelsfullmektig | |||||||
| Jens Peter Jensen | Kristiania? | Kokk | |||||||
| Lars Jensen | Lillesand? | Hotellvert | |||||||
| Daniel Jeppesen | Bergen? | Gartner | |||||||
| A. Jevanord | 18. regiment | Krigsfange fra 29. juni 1864. | |||||||
| Carl Johan Andreas Johannesen | 1844 | Sunnmøre | Underkorporal | 12. batteri | Kom ikke til fronten, da opplæringa som artillerist tok for lang tid. | ||||
| Johan Gustav Johannesen | 1883 | USA | Hotellvert | 1. regiment | |||||
| J.C. Johansen | Kristiania? | 1. regiment | |||||||
| Carl Christian Juell | 1824 | Kongsberg | Slottsforvalter | Lasarettkommandant | HBR | Deltok også i første slesvigske krig. Kunne ikke gjøre tjeneste ved fronten 1864 pga. skader etter å ha blitt såra i 1850. | |||
| Adolf J.E. Juul | 1838 | Kristiania | Veiassistent | Aarøeske streifkorps | |||||
| Carl Jørgensen | Kristiania? | Gartner | |||||||
| Christian Olaus Heegaard Kahrs | 1835 | Norderhov | 1882 | Hønefoss | Lege | Marinelege | Linjeskipet «Frederik VI» | ||
| H.J. Knudsen | 1838 | Kristiania | Arkitekt | Aarøeske streifkorps | |||||
| N.C. Knudsen | Lillesand? | Handelsmann | |||||||
| Peter Bovits Knudsen | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Claus Gustav Myrin Koren | 1835 | Ullensaker | Lege | Feltkirurg | 1. divisjon | ||||
| Anton Jensen Korgen | Nordland | ||||||||
| Johan Olsen Krogstad | Horten? | Baker | |||||||
| Jens Ludvig Laursen | Stavanger? | Gartner | |||||||
| J.F. Lodtz | Underkorporal | 4. fæstningskompani | |||||||
| Harald Sigurd Christian Lund | Kristiania? | ||||||||
| Karl Johan Lund | 1837 | Kristiania | Menig -> korporal | 18. regiment | |||||
| Poul Lund | 1846 | Trondheim | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Daniel Georg Martens | 1817 | Bergen | Lege | Feltkirurg | 2. divisjon | ||||
| N. Martensen | Korporal | 4. regiment | |||||||
| Jacob Michaelsen | 1844 | Stavanger | 18. regiment | ||||||
| Espen Rasmussen Midtlyng | Trondheim | 2. regiment | Krigsfange fra 18. april 1864. | ||||||
| Hans Johansen Moe | Kristiania | Agent | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Ivar H. Moe | Gudbrandsdalen | 18. regiment | |||||||
| Holger Birch Mogstad | 1845 | Aure | Malerlærling | Menig | Aarøeske streifkorps | ||||
| Eduard Nielsen | 1843 | Helgeland | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Hans Nielsen | Eidsberg | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Andreas Nilsen | Kristiania | 5. regiment | |||||||
| S. Nilsen | Kristiania? | ||||||||
| William Lie Nimb | 1826 | Land | Ingeniør | Kaptein | 19. regiment | Deltok også i første slesvigske krig. | |||
| Oscar Nissen | 1843 | Tromsø | 1911 | Kristiania | Student | Menig -> korporal | Aarøeske streifkorps | ||
| Johannes Eriksen Norberg | Gudbrandsdalen | Fyrbøter | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Martin Olsen Nordli | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Johannes Olesen | Kråkstad | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Ole Olesen | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Claus Olsen | 1825 | Kristiania | Aarøeske streifkorps | ||||||
| Emilius Chr. Olsen | Kristiania? | Boktrykkersvenn | |||||||
| Frants Olsen | 1843 | Kristiania | Typograf | Aarøeske streifkorps | |||||
| Hans Marius Olsen | 1844 | Bergen | Boktrykkersvenn | Aarøeske streifkorps | |||||
| Hans Olai Olsen | 1839 | Kristiania | |||||||
| Jørgen Olsen | Larvik? | Kjøpmann | 11. regiment | ||||||
| Andreas Ostensen | 1827 | Stavanger | Skomaker | Aarøeske streifkorps | |||||
| Christen Pedersen | Larvik? | Møllermester | |||||||
| Gerhard Louis Pedersen | 1843 | Bergen | Skuespiller | Aarøeske streifkorps | |||||
| Hans Christian Pedersen | Stavanger? | Mekanikus | 18. regiment | Krigsfange fra 29. juni 1864. | |||||
| P. Petersen | Kristiania? | Bokbinder | |||||||
| I.O. Pettersen | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Christian Poulsen | Sersjant | 18. regiment | |||||||
| Hans Christian Poulsen | Bergen? | Snekker | |||||||
| Anders Rasmussen | 1833 | Nordfjord | Skomaker | Aarøeske streifkorps | |||||
| Peter Reinertsen | 1844 | Kristiania | Murer | Aarøeske streifkorps | |||||
| Theodor Denoon Reymert | 1815 | Kristiansand | 1891 | Lege | Feltkirurg | 2. divisjon | HBR | ||
| E.C.I. Ristad | |||||||||
| Claus Anton Vinzens Schafranck | Skien | ||||||||
| Søren Christian Schandorff | Kristiania | Handelsmann | Korporal | Aarøeske streifkorps | |||||
| Søren Daniel Schiøtz | 1828 | Stavanger | 1864 | Augustenborg | Lege | Militærlege | Sønderborg militærsykehus | Døde av giktfeber under krigen. | |
| Marcus Sodemann Lyng Schnitler | 1839 | Valdres | Menig -> sersjant | 17. regiment | |||||
| Gustav Adolf Selmer | 1842 | Skanderborg | Fotograf | Aarøeske streifkorps | HBR | Danskfødt, men hadde bosatt seg i Norge. | |||
| O.C. Sieversen | 18. regiment | ||||||||
| Johan Herman Nicolay Smitt | 1833 | Kongsberg | Snekker mm. | Underkorporal | 11. regiment | HBR | |||
| Knut Steffensen | 1840 | Haus | Aarøeske streifkorps | ||||||
| J. Engelbrechtsen Støve | 4. regiment | ||||||||
| Niels Sørensen | Repslager | ||||||||
| Arthur Thrane | 1844 | Kristiania | 1923 | USA | Student | Sersjant | Aarøeske streifkorps | ||
| T. Taastensen | Fron | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Johan Helfried Vold | Aarøeske streifkorps | ||||||||
| Ferdinand John Wedel Jarlsberg | 1828 | Onsøy | Kaptein | Groves fæstningsartillerikompani | HBR | ||||
| Johan Peter Westin | Hammerfest | Aarøeske streifkorps | |||||||
| Fredrik Wilhelm Winsnes | 1837 | Haram | 1920 | Prest | Offisersaspirant | 15. regiment | HBR | ||
| Theodor Olsen Aasterud | 1835 | Stange | Aarøeske streifkorps | HBR |
En som ikke meldte seg som frivillig i denne krigen, men i første slesvigske krig, må også nevnes her. Lege Gerhard Severin Heiberg var frivillig lege i 1850. I 1864 meldte han seg ikke på nytt, men etter sjøslaget ved Helgoland måtte han som overlege ved Kristiansands garnisonssykehus behandle hardt såra dansker som hadde blitt brakt i land i Norge.
Kilder
- Den dansk-tyske krig i Store norske leksikon.
- Andre slesvigske krig på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Anker, Carl Johan: Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64. Utg. Steen. Kristiania. 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Buk-Swienty, Tom: 1864 : den dansk-tyske krigen som forandret Europa. Utg. Gyldendal. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.