Andre verdenskrig i Stange og Romedal: Forskjell mellom sideversjoner

Andre verdenskrig i Stange og Romedal (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. aug. 2017 kl. 09:13

481 byte lagt til , 16. aug. 2017

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1 704: / Linje 1 704: @@
 ==NS i Stange og Romedal==
-Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]].
+Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]]. I mai 1935 står det i en oversikt over møter i avisa ''[[Nasjonal Samling (avis)|Nasjonal Samling]]'' oppført møte i Romedal lag, så det kan ha vært et eget lag på dette tidspunkt.<ref>«NS-møter» i ''Nasjonal Samling'' 1935-05-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350516_2_19_1}}.</ref> Men det er også mye som tyder på at NS overdrev antall faktiske lag, og at det kan ha dreid som et initiativ fra fylkeslaget eller fra noen lokale ildsjeler.
 Hedmark lå ved valget i 1933 rett over landsgjennomsnittet i oppslutning til NS; på landsbasis fikk partiet 2,2&nbsp;% av stemmene, og i Hedmark 2,3&nbsp;%. Det var i dette valget 37 kommuner hvor NS fikk en oppslutning på over 8&nbsp;%; den eneste av disse som lå i Hedmark var [[Tolga kommune|Tolga]] med hele 12,1&nbsp;%. På Hedmarken var oppslutninga i de fleste kommuner under snittet, mens andre trakk opp. For eksempel fikk NS i [[Nes kommune (Hedmark)|Nes kommune]] bare 0,5&nbsp;% av stemmene, og i [[Løten kommune]] 1,6&nbsp;%. I Romedal og Stange var oppslutningen sterkere, med 3,5&nbsp;% i Stange og 5,0&nbsp;% i Romedal. Sammenlagt fikk NS 243 stemmer i disse to kommunene. For Hedmarken som helhet ble det 2,4&nbsp;% oppslutning om NS dersom man ikke regner med Hamar, og 2,6&nbsp;% om man regner med Hamar. En mulig forklaring på at Romedal hadde såpass høy oppslutning er at de hadde en sambygning, [[O.H. Hals]], om nr. 3 på lista, og at i hvert fall en del av stemmene var primært ment som støtte til ham.