Skribenter
87 027
redigeringer
Andre verdenskrig i Stange og Romedal (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 15:03
, 4. sep. 2020→NS i Stange og Romedal
| Linje 1 710: | Linje 1 710: | ||
I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8 % mot som vi har sett 2,2 % i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4 % mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] med 2,4 % mot 1,4 % ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5 % mot 3,6 % i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6 %, det samme som i 1933. I Stange gikk det litt ned, med 3,2 % mot 3,5 % ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0 % mot hele 5,0 % ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9 %, mot 2,3 % ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark. | I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8 % mot som vi har sett 2,2 % i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4 % mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] med 2,4 % mot 1,4 % ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5 % mot 3,6 % i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6 %, det samme som i 1933. I Stange gikk det litt ned, med 3,2 % mot 3,5 % ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0 % mot hele 5,0 % ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9 %, mot 2,3 % ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark. | ||
Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu]] i august 1945. | Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu fengsel]] i august 1945. | ||
Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS. | Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS. | ||
| Linje 1 726: | Linje 1 726: | ||
Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi. | Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi. | ||
Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref> | Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref> | ||
==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste== | ==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste== | ||