Andre verdenskrig i Stange og Romedal: Forskjell mellom sideversjoner

Andre verdenskrig i Stange og Romedal (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. aug. 2017 kl. 08:07

9 708 byte lagt til , 16. aug. 2017

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1 701: / Linje 1 701: @@
 |-
 |}
+==NS i Stange og Romedal==
+Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]].
+Hedmark lå ved valget i 1933 rett over landsgjennomsnittet i oppslutning til NS; på landsbasis fikk partiet 2,2&nbsp;% av stemmene, og i Hedmark 2,3&nbsp;%. Det var i dette valget 37 kommuner hvor NS fikk en oppslutning på over 8&nbsp;%; den eneste av disse som lå i Hedmark var [[Tolga kommune|Tolga]] med hele 12,1&nbsp;%. På Hedmarken var oppslutninga i de fleste kommuner under snittet, mens andre trakk opp. For eksempel fikk NS i [[Nes kommune (Hedmark)|Nes kommune]] bare 0,5&nbsp;% av stemmene, og i [[Løten kommune]] 1,6&nbsp;%. I Romedal og Stange var oppslutningen sterkere, med 3,5&nbsp;% i Stange og 5,0&nbsp;% i Romedal. Sammenlagt fikk NS 243 stemmer i disse to kommunene. For Hedmarken som helhet ble det 2,4&nbsp;% oppslutning om NS dersom man ikke regner med Hamar, og 2,6&nbsp;% om man regner med Hamar. En mulig forklaring på at Romedal hadde såpass høy oppslutning er at de hadde en sambygning, [[O.H. Hals]], om nr. 3 på lista, og at i hvert fall en del av stemmene var primært ment som støtte til ham.
+I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8&nbsp;% mot som vi har sett 2,2&nbsp;% i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4&nbsp;% mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] med 2,4&nbsp;% mot 1,4&nbsp;% ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5&nbsp;% mot 3,6&nbsp;% i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6&nbsp;%, det samme som i 1933.  I Stange gikk det litt ned, med 3,2&nbsp;% mot 3,5&nbsp;% ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0&nbsp;% mot hele 5,0&nbsp;% ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9&nbsp;%, mot 2,3&nbsp;% ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark.
+Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu]] i august 1945.
+Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.
+Som nevnt var det tretten personer fra Stange og Romedal som meldte seg inn før krigsutbruddet, og som ble stående som medlemmer. Totalt er det 253 personer fra de to kommunene på listene, hvorav 177 menn og 76 kvinner. En kan jo merke seg at NS fikk 243 stemmer i Stange og Romedal i 1933, altså nesten det samme som antallet som meldte seg inn. Selv om det ikke nødvendigvis er sammenfall her, viser det at andelen som var villige til å støtte NS holdt seg nokså jevn.
+Nesten halvparten av de som meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet, ble medlemmer i løpet av sommeren og høsten 1940. Dette gjelder 122 personer. I denne periode var det en rekrutteringskampanje i regionen, med blant annet foredrag av [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]], [[Orvar Sæther]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]].
+Forholdet mellom NS og flertallet i befolkninga var som andre steder anstrengt. i Stange og Romedal ble det spesielt harde fronter etter russerflukten i 1942 (se over), da mange ble arrestert. Lensmannen og hans sønn utmerka seg både da og ved andre anledninger som brutale og svært ivrige i tjenesten. [[Hirden]] skapte også problemer med sin brutale framferd; etter en episode i 1942 da de hadde gitt noen lokale ungdommer hard medfart ble flere hirdmedlemmer kalt inn på teppet til Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon i Stange for å gjøre det klart at slik selvjustis ikke var akseptabelt. Ved flere tilfeller ser det ut til at for partiorganisasjonen på Hedmarken var Hirden en byrde mer enn en ressurs.
+Andre ting man kan lese ut av listene er at NS' medlemsmasse var yngre enn medlemsmassen i andre partier. Nesten en tredjedel var under 25 år da de meldte seg inn på landsbasis, og Stange og Romedal fulgte denne trenden. Kjønnsmessige var det som nevnt 177 menn og 76 kvinner, hvilket gir en prosenfordeling på omkring 70/30. Dette stemmer godt med landsgjennomsnittet, som lå på omkring en tredjedel kvinnelige medlemmer.
+Det er nevnt at nær halvparten, 122 personer, meldte seg inn i løpet av sommeren og høsten 1940. I 1941 kom det 42 nye medlemmer. I 1942 ble det bare 34. Så begynte krigslykken for alvor å snu for tyskerne, og trolig har det for Stange og Romedals del også spilt inn at de i løpet av 1942 så vanlige folk bli arrestert og sendt i konsentrasjonsleir for å ha hjulpet russiske krigsfanger. Det ble bare 13 nye medlemmer i 1943. I 1944 sank det ytterligere, til seks nye medlemmer. I de siste månedene av krigen, januar–mai 1945, var det bare én person som meldte seg inn i Stange og Romedal. Parallelt med dette meldte partiorganisasjon om at aktivitetsnivået sank, og at flere ikke betalte kontingent.
+Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100&nbsp;000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.
+Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>
 ==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==
@@ Linje 1 742: / Linje 1 769: @@
 * Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.
 * Kristiansen, Egil M.: «Vegarbeidernes krig» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2011.
+* Moshaug, Terje og Per Sande: «NS i Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2016.
 * Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994.
 * Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.