Andreas Aagaard Kiønig: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han ble født på [[Opaker]] i [[Grue]], og var sønn av fogden [[Jens Bendix Kiønig]] og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, [[Christian Kiønig]], var sogneprest i [[Onsøy]] i [[Østfold]]. | Han ble født på [[Opaker]] i [[Grue]], og var sønn av fogden [[Jens Bendix Kiønig]] og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, [[Christian Kiønig]], var sogneprest i [[Onsøy]] i [[Østfold]]. | ||
I [1787]] ble han student, og i [[1790]] cand.jur. med laud. I [[1793]] ble han ansatt som kopist ved [[Danske Kancelli]] i [[København]]. | I [[1787]] ble han student, og i [[1790]] cand.jur. med laud. I [[1793]] ble han ansatt som kopist ved [[Danske Kancelli]] i [[København]]. Kiønig vendte etterhvert tilbake til Norge, og i [[1798]] ble han [[sorenskriver]] i [[Østerdalen]] og titulær [[Leksikon:kansellisekretær|kansellisekretær]]. | ||
I [[1814]] ble han utnevnt til assassor ved [[Høyesterett]], og i [[1835]] ble han fungerende [[høyesterettsjustitiarius]].</onlyinclude> | I [[1814]] ble han utnevnt til assassor ved [[Høyesterett]], og i [[1835]] ble han fungerende [[høyesterettsjustitiarius]].</onlyinclude> | ||
Kiønig fikk i [[1837]] avskjed i nåde, og flyttet til [[Opsal søndre]] i [[Elverum kommune|Elverum]]. Han døde på denne gården, og ble gravlagt på [[Elverum kirke]]gård. Det ble der reist et minnesmerke i granitt, som ikke er bevart. Kiønig ble aldri gift. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 15. aug. 2008 kl. 10:58
Anders Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene.
Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold.
I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etterhvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær.
I 1814 ble han utnevnt til assassor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.
Kiønig fikk i 1837 avskjed i nåde, og flyttet til Opsal søndre i Elverum. Han døde på denne gården, og ble gravlagt på Elverum kirkegård. Det ble der reist et minnesmerke i granitt, som ikke er bevart. Kiønig ble aldri gift.
Litteratur
- Torp, Solveig A. og Vestjordet, Egil: «1814 og tiden før – fra nød til seir» i Gammalt frå Stange og Romedal 1989, Stange Historielag 1989