Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828): Forskjell mellom sideversjoner

kat.
Ingen redigeringsforklaring
(kat.)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Andreas Wulfsberg|Andreas Dorotheus Wulfsberg]]''' (fødd i [[Tønsberg]] [[9. mai]] [[1747]] død i [[Gausdal]] [[10. oktober]] [[1828]]) var teolog, sokneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og prost i Østerdalen. Han vart kjend som opplysningsmann og ein pådrivar i nærings- og kulturutvikling i distriktet sitt, og særskilt som medstiftar av [[Aamodtske patriotiske Selskab]] og tekstilverksemda [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. Han kan trygt reknast blant dei mest utprega «potetprestane» frå denne tida.
'''[[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Dorotheus Wulfsberg]]''' (fødd i [[Tønsberg]] [[9. mai]] [[1747]] død i [[Gausdal]] [[10. oktober]] [[1828]]) var teolog, sokneprest i [[Åmot kommune|Åmot]] i [[Østerdalen]] og prost i Østerdalen. Han vart kjend som opplysningsmann og ein pådrivar i nærings- og kulturutvikling i distriktet sitt, og særskilt som medstiftar av [[Aamodtske patriotiske Selskab]] og tekstilverksemda [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. Han kan trygt reknast blant dei mest utprega «potetprestane» frå denne tida.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 15: Linje 15:
I 1779 hadde Wulfsberg kjøpt husa på bruket Polmannsmoen rett ved prestegarden i det området som seinare vart til stasjonsbyen og bygdesenteret [[Rena (tettsted)|Rena]]. Wulfsberg budde der til han flytta inn på prestegarden som sokneprest. Polmannsmoen var skild ut frå Åmot, ein nabogard som hadde vore drive under prestegarden alt frå mellomalderen av. Åmot-garden hadde tidlegare mellom anna vore [[Leksikon:Domkapitel|kapitelsgods]], og var nå privat eigd av avdøde sokneprest Kiærs arvingar. Det oppstod tvist mellom desse og Wulfsberg om kva som retteleg låg til prestegarden.
I 1779 hadde Wulfsberg kjøpt husa på bruket Polmannsmoen rett ved prestegarden i det området som seinare vart til stasjonsbyen og bygdesenteret [[Rena (tettsted)|Rena]]. Wulfsberg budde der til han flytta inn på prestegarden som sokneprest. Polmannsmoen var skild ut frå Åmot, ein nabogard som hadde vore drive under prestegarden alt frå mellomalderen av. Åmot-garden hadde tidlegare mellom anna vore [[Leksikon:Domkapitel|kapitelsgods]], og var nå privat eigd av avdøde sokneprest Kiærs arvingar. Det oppstod tvist mellom desse og Wulfsberg om kva som retteleg låg til prestegarden.


I følgje folketeljinga 1801 var det 14 personar som da budde i prestegarden. Det er presteparet sjølv, systera til kona som var enkje med to mindreårige born, åtte tenestefolk og ein innerst som var skreddar. Under prestegarden er det dessutan registrert seks hushald til av husmenn, handverkarar og dagleigarar.<ref>{{folketelling person|pf01058245000003|Andreas Wulfsberg|1801|Åmot prestegjeld}}.</ref>
I følgje folketeljinga 1801 var det 14 personar som da budde i prestegarden. Det er presteparet sjølv, systera til kona som var enkje med to mindreårige born, åtte tenestefolk og ein innerst som var skreddar. Under prestegarden er det dessutan registrert seks hushald til av husmenn, handverkarar og dagleigarar.<ref>{{folketelling|pf01058245000003|Andreas Wulfsberg|1801|Åmot prestegjeld}}.</ref>


Wulfsberg var i kallet til 1. august 1822. I tidsrommet 1795-1816 var han også prost i Østerdalen prosti.
Wulfsberg var i kallet til 1. august 1822. I tidsrommet 1795-1816 var han også prost i Østerdalen prosti.
Linje 23: Linje 23:
== Næringsutviklar og patriot ==
== Næringsutviklar og patriot ==


I bygdeboka blir Wulfsberg omtala som «en liberaler og ektefødt barn av opplysningstiden» og om aktivitetane og det lokale engasjementet hans heiter det der: «...det han ikke hadde en finger med i [i prestegjeldet], er som lite å regne (...) og alltid var det bygdens og bygdefolkets ve og vel som lå ham på hjerte.»<ref>Lillevold, E. 1973:200</ref> Andre vitnemål og kjensgjerningar ved Wulfsbergs virke synest stadfeste utsegna.  Mellom anna engasjerte han seg i forbetring av skulestellet ved å tale for høgare løn og betre vilkår for lærarane. Han medverka til eit betre poststell i Østerdalen, og arbeidde ihuga for eit meir føremålstenleg fattigvesen. Saman med amtmannen og futen i distriktet stilte Wulfsberg seg i spissen for opprettinga av ei rekkje [[Leksikon:Magasin|bygdemagasin]] i Østerdalen, derav eit i Åmot frå 1792.<ref>Lillevold, E. 1973:266ff</ref>
I bygdeboka blir Wulfsberg omtala som «en [[liberaler]] og ektefødt barn av opplysningstiden» og om aktivitetane og det lokale engasjementet hans heiter det der: «...det han ikke hadde en finger med i [i prestegjeldet], er som lite å regne (...) og alltid var det bygdens og bygdefolkets ve og vel som lå ham på hjerte.»<ref>Lillevold, E. 1973:200</ref> Andre vitnemål og kjensgjerningar ved Wulfsbergs virke synest stadfeste utsegna.  Mellom anna engasjerte han seg i forbetring av skulestellet ved å tale for høgare løn og betre vilkår for lærarane. Han medverka til eit betre poststell i Østerdalen, og arbeidde ihuga for eit meir føremålstenleg fattigvesen. Saman med amtmannen og futen i distriktet stilte Wulfsberg seg i spissen for opprettinga av ei rekkje [[Leksikon:Magasin|bygdemagasin]] i Østerdalen, derav eit i Åmot frå 1792.<ref>Lillevold, E. 1973:266ff</ref>


Mykje av Wulfsbergs innsats for bygdesamfunnet vart kanalisert gjennom det Aamodtske patriotiske Selskab, som vart stifta i 1782 på initiativ av bonden og lensmannen [[Ole Olsen Evenstad (1739-1806)|Ole Evenstad]] frå annekssoknet [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]].<ref>Lillevold, E. 1973:276</ref> Foreininga stod bak opprettinga av tekstilfabrikken og industriskulen [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]] frå 1785. Wulfsberg var forstandar for tiltaket, og stod for den tette og viktige kontakten til styresmaktene i København. Mellom anna var han på eit lengre opphald i hovudstaden sommaren og hausten 1782. Da kunne han sjå til med dei to ungdomane som Enigheten hadde sendt til opplæring der, kanhende hadde han reist saman med dei da dei drog ned der i juni. Samstundes kunne Wulfsberg bearbeide sine kontakter i Kommersekollegiet og i [[Det kongelige Landhuusholdnings Selskab]], som var opptekne av å fremje slike tiltak som Enigheten. Wulfsberg var korresponderande medlem av Landhusholdningsselskapet frå same hausten. København-opphaldet var også gunstig for kapellan Wulfsberg når det galdt utsiktene til å få overta prestekallet i Åmot.<ref>Sørensen, S. 1984:21.</ref>
Mykje av Wulfsbergs innsats for bygdesamfunnet vart kanalisert gjennom det Aamodtske patriotiske Selskab, som vart stifta i 1782 på initiativ av bonden og lensmannen [[Ole Olsen Evenstad (1739-1806)|Ole Evenstad]] frå annekssoknet [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]].<ref>Lillevold, E. 1973:276</ref> Foreininga stod bak opprettinga av tekstilfabrikken og industriskulen [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]] frå 1785. Wulfsberg var forstandar for tiltaket, og stod for den tette og viktige kontakten til styresmaktene i København. Mellom anna var han på eit lengre opphald i hovudstaden sommaren og hausten 1782. Da kunne han sjå til med dei to ungdomane som Enigheten hadde sendt til opplæring der, kanhende hadde han reist saman med dei da dei drog ned der i juni. Samstundes kunne Wulfsberg bearbeide sine kontakter i Kommersekollegiet og i [[Det kongelige Landhuusholdnings Selskab]], som var opptekne av å fremje slike tiltak som Enigheten. Wulfsberg var korresponderande medlem av Landhusholdningsselskapet frå same hausten. København-opphaldet var også gunstig for kapellan Wulfsberg når det galdt utsiktene til å få overta prestekallet i Åmot.<ref>Sørensen, S. 1984:21.</ref>
Linje 53: Linje 53:
[[Kategori:Dødsfall i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1828]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Teologer]]
{{nn}}
25 486

redigeringer