Andreas Graven (1896–1970): Forskjell mellom sideversjoner

[[Første verdenskrig]] var nok den største årsak til det som skulle komme til å prege hans politiske tenkemåte; livet ut. I 1917 var han med på å stifte [[Leksvik Arbeiderparti]], og ble da også lagets første formann. Og i 1918 var han en av medstifterne av [[Østre Leksvik Samvirkelag]] hvor han var tillitsmann i om lag 40 år. Da laget ble registrert i [[Stjør- og Verdal sorenskriveri]] med [[Paul Sigvard Johannes Bøe]] som sorenskriver den 5. mai [[1919]] finner vi «Gaardbruker Andreas Graven» som lagets valgte sekretær.

I [[1925]] ble han innvalgt i kommunestyret på «Arbeider- og smaabruker-lista» som dens eneste representant. Med få unntak ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant heilt til [[1963]]. Han var ofte formannskapsmedlem og i to av hans perioder ble han varaordførar. At han markerte seg godt, ser vi allerede fra hans første periode, da han fredag 28. august 1925 ble valgt som en av fire representanter til å utrede saken om deling av Leksvik herred i to.

På nominasjonsmøtet i [[Nord-Trøndelag Arbeiderparti]] i [[Steinkjer]] 27. august [[1933]], ble småbruker Andreas Graven satt opp som nr. 7 på lista som ble toppet av stortingsmann [[Albert Moen]] fra [[Henning]]. 10. september 1933 finner vi ham som agitasjonstaler for [[Arbeiderpartiet]] i [[Mosvik]], 2. og 3. oktober talte han i [[Sparbu]], 6., 7. og 8. oktober i [[Verdal]] og 13. oktober i Leksvik, før han fortsatte ferden i [[Trongsundet]] 18. oktober 1936. 10. oktober 1937 agiterte han igjen for Arbeiderpartiet i Leksvik, og dagen etter i Mosvik.

[[1. mai]] 1936 var han partiets taler i [[Klæbu]]. I 1937 er han partiets 1. mai-taler i [[Skogn]] og i 1950 talte han på [[Røra]] 1. mai.

*Avisklipp fra [[Nidaros]] 3. september 1925.

*Avisklipp fra [[Trondhjems Adresseavis]] 24. oktober 1925.

*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. september 1933.

*Avisklipp fra Arbeiderbladet 2. oktober 1933.