Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»
m (Under arbeid!!!) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk») |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Andreas Graven (1869-1970).jpg|miniatyr|Andreas Graven, småbruker, poet, politiker, likningssjef og redaktør.]] | [[Fil:Andreas Graven (1869-1970).jpg|miniatyr|Andreas Graven, småbruker, poet, politiker, likningssjef og redaktør.]] | ||
''' | '''[[Andreas Graven (1896–1970)|Andreas Graven]]''' var en likningssjef som ble født på avlsgården Gullbakken i [[Leksvik|Leksviken]] 6. august [[1896]], og vokste opp på Nedre Graven, død 29. september [[1970]]. Han ble gift med [[Edvarda Graven|Edvarda Nikoline Kruken]], født 31. mars [[1905]], død 4. mars [[1972]]. | ||
Andreas var | Andreas var eneste barn av «selveier» [[Gudmund A. Graven]] født 29. oktober [[1839]], død 7. september [[1918]]. Han ble gift i 1924 med [[Ingeborg Anna Graven]] født Kruken 25. oktober [[1864]], død 23. oktober [[1927]]. Sammen med kona avlet han fem barn; Gunnlaug Edvarda Ingeborg Nikoline (1925), Annbjørg Endrine (1927), Leif Arnold (1929), Oline Evelyn (1936) og Aud Krismar (1939). | ||
== Skoleflink == | |||
Han fikk tidlig interesse av å lese, og allerede som fire-åring stava han seg gjennom en maskinkatalog. På skolen var han svært flink, og læreren mente han burde studere til prest. Far Gudmund var nok og inne på denne tankebanen, men når den tid kom, var faren blitt så tilårskommen at Andreas fant det uforsvarlig å forlate foreldrene. For øvrig kan vi se at Andreas noe seinere ga uttrykk for at «teologien er en vissen grein på vitenskapen». Imidlertid fant han enda seinere at det kunne ha vært interessant å finne ut om teologien hadde mer bak seg, enn det han fant ved sjølstudier. | |||
== Politikk - samvirke og journalistikk == | == Politikk - samvirke og journalistikk == | ||
Allerede som 18-åring skrev han sin første avisartikkel: Et angrep på bygdas styrende menn, som hadde forsømt plikten til å skjøtte folkebiblioteket. | Allerede som 18-åring skrev han sin første avisartikkel: Et angrep på bygdas styrende menn, som hadde forsømt plikten til å skjøtte folkebiblioteket, kan vi si ble en pekepinn på hans videre interessefelt; sosial rettferd. | ||
Første verdenskrig var nok den største årsak til det som skulle komme til å prege hans politiske tenkemåte; livet ut. I 1917 var han med på å stifte [[Leksvik Arbeiderparti]], og ble da også lagets første formann. Og i 1918 var han en av medstifterne av [[Østre Leksvik Samvirkelag]] hvor han var tillitsmann i om lag 40 år. | [[Første verdenskrig]] var nok den største årsak til det som skulle komme til å prege hans politiske tenkemåte; livet ut. I 1917 var han med på å stifte [[Leksvik Arbeiderparti]], og ble da også lagets første formann. Og i 1918 var han en av medstifterne av [[Østre Leksvik Samvirkelag]] hvor han var tillitsmann i om lag 40 år. Da laget ble registrert i [[Stjør- og Verdal sorenskriveri]] med [[Paul Sigvard Johannes Bøe]] som sorenskriver den 5. mai [[1919]] finner vi «Gaardbruker Andreas Graven» som lagets valgte sekretær. | ||
I [[1925]] ble han innvalgt i kommunestyret på «Arbeider- og smaabruker-lista» som dens eneste representant. Med få unntak ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant heilt til [[1963]]. Han var ofte formannskapsmedlem og i to av hans perioder ble han varaordførar. At han markerte seg godt, ser vi allerede fra hans første periode, da han fredag 28. august 1925 ble valgt som en av fire representanter til å utrede saken om deling av Leksvik herred i to. | I [[1925]] ble han innvalgt i kommunestyret på «Arbeider- og smaabruker-lista» som dens eneste representant. Med få unntak ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant heilt til [[1963]]. Han var ofte formannskapsmedlem og i to av hans perioder ble han varaordførar. At han markerte seg godt, ser vi allerede fra hans første periode, da han fredag 28. august 1925 ble valgt som en av fire representanter til å utrede saken om deling av Leksvik herred i to. | ||
En liten epistel i [[Arbeiderbladet]] fra 3. oktober [[1931]] forteller at det nylig var stiftet ny partiavdeling i Leksvik med Andr. Graven som formann. Dette står da i motsetningsforhold til at han var medstifter av partilaget i 1917, medmindre laget var nedlagt i mellomtida. | |||
Foran nominasjonsmøtet i [[Nord-Trøndelag Arbeiderparti]] i [[Steinkjer]] 27. august [[1933]], der småbruker Andreas Graven ble satt opp som nr. 7 på lista, som ble toppet av stortingsmann [[Albert Moen]] fra [[Henning]], finner vi at han er referert i Arbeiderbladet - fra et innlegg i [[Arbeider-Avisa]] i [[Trondheim]], der han gikk til felts mot professor i Det gamle testamente ved [[Menighetsfakultetet]], [[Karl Vold (1875-1948)|Karl Vold]]. Saken gikk da på at Vold i brosjyrer utgitt på [[Fedrelandslaget]]s forlag hadde karakterisert Arbeiderpartiets ledere som «inneksersert i Marxistisk ideologi og økonomisk materialismem, bekjempet kirka, lutherdommen og andre fordummende sekter». 10. september 1933 finner vi ham som agitasjonstaler for [[Arbeiderpartiet]] i [[Mosvik]], 2. og 3. oktober talte han i [[Sparbu]], 6., 7. og 8. oktober i [[Verdal]] og 13. oktober i Leksvik. På Inntrøndelag arbeiderpartis årsmøte siste helga i juni 1934 ble Graven innvalgt i partiets kommuneutvalg. 18. oktober 1936 agiterte han for partiet i [[Trongsundet]]. 10. oktober 1937 agiterte han igjen for Arbeiderpartiet i Leksvik, og dagen etter i Mosvik. | |||
[[1. mai]] [[1932]] finner vi Graven som partiets taler i Leksvik (dog uten at vi vet hvor i kommunen talen ble holdt). I 1933 var han partiets taler på [[Sandvollan]] og Røra, som mange år seinere ble til [[Inderøy kommune]]. I 1934 var han partiets taler i [[Hegra]] og i 1935 var han på [[Snåsa]] og talte for partiet. 1. mai 1936 var han partiets taler i [[Klæbu]]. I 1937 er han partiets 1. mai-taler i [[Skogn]], i 1939 i Mosvik og i 1946 i [[Åfjord]]. I 1950 talte han på [[Røra]] 1. mai. | |||
I 1936 ble han redaktør for lokalbladet ''[[Leksværingen]]'', som han vel også var den reelle stifter og driver av. Avisa kom med første nummer i desember [[1936]] og ble stoppa av den tyske vernemakten i [[1941]], og redaktøren ble bøtelagt. I [[1950]] startet han opp igjen, men nå gikk den bare i noen få måneder før han måtte gi seg. | I 1936 ble han redaktør for lokalbladet ''[[Leksværingen]]'', som han vel også var den reelle stifter og driver av. Avisa kom med første nummer i desember [[1936]] og ble stoppa av den tyske vernemakten i [[1941]], og redaktøren ble bøtelagt. I [[1950]] startet han opp igjen, men nå gikk den bare i noen få måneder før han måtte gi seg. | ||
== | == En skrivende og tenksom mann == | ||
Andreas starta tidlig med å uttrykke seg skriftlig. Under første verdenskrig, | Andreas starta tidlig med å uttrykke seg skriftlig. Under første verdenskrig, mens han avtjente vernepliktstida, var han blitt en habil poet. Og i hele ungdomstida fortsatte han å skrive; dikt, noveller og artikler om ulike emne. Da det i [[1922]] ble etablert bygdeboknemnd for Leksvik, som besto av fire menn, ble Andreas dens sekretær. I [[1944]] skreiv han si første bok; ''Eventyret ved Landsjøen''. Etter andre verdenskrigs slutt kom ''Falstadmyter'', som han dedikerte sonofferet [[Harald Langhelle]] i [[Falstadskogen]] (født 25. desember 1890, død 6. oktober 1942). | ||
Det mest særmerkte ved Andreas Graven var kanskje som tenker. Han hadde sine personlige mening om nær sagt alt; og han var helt fri. Han var vel det vi kan kalle "litt av ein opprører" - og ville være det. Han strei for sine ideer og var da heller aldri redd for å gi uttrykk for sine meninger. | Det mest særmerkte ved Andreas Graven var kanskje som tenker. Han hadde sine personlige mening om nær sagt alt; og han var helt fri. Han var vel det vi kan kalle "litt av ein opprører" - og ville være det. Han strei for sine ideer og var da heller aldri redd for å gi uttrykk for sine meninger. | ||
== Praktikeren == | == Praktikeren == | ||
Allerede i 1924 bygde Andreas en silo på "Ner-Graven", som vi forstår er dialekt for Nedre Graven; garden han overtok etter farens død i 1918. | Allerede i [[1924]] bygde Andreas en silo på "Ner-Graven", som vi forstår er dialekt for Nedre Graven; garden han overtok etter farens død i 1918. | ||
Da armaturfabrikken [[Leksvik Edelmetall]] A/S ble satt i spill i Leksvik, var Andreas (selvsagt) med, og ble en tid også formann i styret. | Da armaturfabrikken [[Leksvik Edelmetall]] A/S ble satt i spill i Leksvik, var Andreas (selvsagt) med, og ble en tid også formann i styret. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Brevveksling og samtaler med [[Oline Graven Gangstad]]. | *Brevveksling og samtaler med [[Oline Graven Gangstad]]. | ||
*''Handels-Registre for Kongeriket Norge 1919.'', trykt i [[Opfostringshusets boktrykkeri]], Kristiania (U.Å). | |||
*Indhereds-Posten 21. april 1922: «Bygdebok for Leksvik». | |||
*Fiskaa og Falck Myckland (red):''Norges bebyggelse: Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del'', Oslo 1956 | |||
*[[Bygdebrevet]] nr. 13, 23. august 1966. | *[[Bygdebrevet]] nr. 13, 23. august 1966. | ||
*Bygdebrevet nr. 10, 17. oktober 1970. | *Bygdebrevet nr. 10, 17. oktober 1970. | ||
| Linje 26: | Linje 36: | ||
*Avisklipp fra [[Nidaros]] 3. september 1925. | *Avisklipp fra [[Nidaros]] 3. september 1925. | ||
*Avisklipp fra [[Trondhjems Adresseavis]] 24. oktober 1925. | *Avisklipp fra [[Trondhjems Adresseavis]] 24. oktober 1925. | ||
*Avisklipp fra [[Arbeiderbladet]] 28. august 1933. | *Avisklipp fra [[Arbeiderbladet]] 3.oktober 1931. | ||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. april 1932. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 28. april 1933. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 17. august 1933. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 28. august 1933. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. september 1933. | *Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. september 1933. | ||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 2. oktober 1933. | *Avisklipp fra Arbeiderbladet 2. oktober 1933. | ||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 3. oktober 1933. | *Avisklipp fra Arbeiderbladet 3. oktober 1933. | ||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 5. oktober 1933 | *Avisklipp fra Arbeiderbladet 5. oktober 1933. | ||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 7. oktober 1933. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 12. oktober 1933. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 28. april 1934. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. juni 1934. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. april 1935. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. april 1936. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 9. oktober 1936. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 17. oktober 1936. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. april 1937. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 28. april 1939. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 29. april 1946. | |||
*Avisklipp fra Arbeiderbladet 26. april 1950. | |||
*https://nbl.snl.no/Karl_Vold | |||
{{DEFAULTSORT:Groven, Andreas}} | {{DEFAULTSORT:Groven, Andreas}} | ||
| Linje 42: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Likningssjefer]] | [[Kategori:Likningssjefer]] | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Samvirkelagsfolk]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
[[Kategori:Styreledere]] | |||
{{bm}} | |||