291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Språkvask og fjernet dobbeltlenking) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Andreas Hølaas.jpg|Andreas Hølaas, også kjent som Andreas Olsen Hølaas.}} | |||
'''[[Andreas Hølaas]]''' | '''[[Andreas Hølaas]]''' (født 21. juli [[1832]] i [[Leksvik kommune]] i [[Nord-Trøndelag]], død 17. juli [[1907]] i nåværende [[Evje og Hornnes kommune]] i [[Aust-Agder]]) var utdannet lærer og jurist. Han arbeidet lenge i statsrevisjonen, og fra [[1888]] til [[1907]] var han fut i [[Setesdal]]. Hølaas var også Venstre-politiker. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp på gården Hølås i Leksvik, som sønn av Ole Nilsen Hølaas f. Krabseth (født [[1798]]) og Malene Andersdatter Hølaas (født [[1797]]). Leksvikygda bød ikke på de store utfordringer, så unge Hølaas reiste ut. | |||
== Læreren == | == Læreren == | ||
Han ble elev ved [[Klæbu seminar]] i [[1853]], hvorfra han ble dimittert i [[1855]]. Da søkte han og ble tilsatt i en lærerpost i [[Namsos kommune]], men av uvisse årsaker valgte han å bli huslærer i [[Skogn kommune]] som jo hadde den fordelen at det var nærmere heimstaden. I denne posisjonen holdt han seg i tre år, men vi vet lite og ingen ting om hvordan han hadde det i de åra. | |||
== Sorenskriverbetjent med ambisjoner == | == Sorenskriverbetjent med ambisjoner == | ||
I en kort periode etter lærergjerningen tjente han som sorenskriverbetjent under fogd [[Eiler Hagerup | I en kort periode etter lærergjerningen tjente han som sorenskriverbetjent under fogd [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900)|Eiler Hagerup Krog Prytz]] i Søndre Helgeland. Fra [[1858]] til [[1861]] var han sorenskriverbetjent ved [[Stjør- og Verdal sorenskriverembete]] med kontorsted [[Levanger]]. Mens han var der søkte han lensmannsstillingen i Leksvik, men ble forbigått. Han skal da ha uttalt «Det e itj så fale me de. Æ ska bli faut æ». | ||
== Utdannelse, ukeblad og karriere == | == Utdannelse, ukeblad og karriere == | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
== Kristiania Arbeidersamfund == | == Kristiania Arbeidersamfund == | ||
Hølaas' politiske virksomhet ble særlig knyttet til [[Oslo | Hølaas' politiske virksomhet ble særlig knyttet til [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]]. Her ble han en ledende kraft innen den radikale venstrefløyen. Det ble han som dirigerte flaggmøtet 18. mars 1879, et møte som medførte et systemskifte i arbeidersamfundet. Han var med i ledelsen for stiftelse av det nye Samtalelaget i [[1879]]. Så kom han med i styret og ble formann fra 1881 til [[1883]]. I årene 1883–[[1884]] redigerte han først arbeidersamfundets samtalelag sitt blad «Samfundet», men også dets fortsettelse, «Demokraten». | ||
== Det første norske Arbeidermøte == | == Det første norske Arbeidermøte == | ||
Hølaas var en av foredragsholderne da arbeidersamfundet i [[1880]] tok initiativ til det som i ettertid kalles «det første norske Arbeidermøte». Nå ble arbeidersamfundene organisert; den såkalte «Centralforeningen» ble formelt besluttet opprettet på det neste arbeidermøtet, som fant sted i [[Trondheim]] 1882. Hølaas ble der valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene. | Hølaas var en av foredragsholderne da arbeidersamfundet i [[1880]] tok initiativ til det som i ettertid kalles «det første norske Arbeidermøte». Nå ble arbeidersamfundene organisert; den såkalte «Centralforeningen» ble formelt besluttet opprettet på det neste [[Arbeidermøtene|arbeidermøtet]], som fant sted i [[Trondheim]] 1882. Hølaas ble der valgt til formann i den nystiftede landsorganisasjonen for arbeidersamfunnene. | ||
== Liberal, men ikke ultra | == Liberal, men ikke ultra == | ||
De konservative krefter var på heksejakt i 1880-åra. Den danske sosialist og salmaker Jantzen søkte og fikk leie salen til et par foredrag høsten 1881. [[Aftenposten]] ble bestyrtet og nærmest beskyldte Hølaas for landsforræderi ved denne skammelige udåd. Hølaas responderte på kritikken ved å vise til at det ikke skulle være meningssensur, ja, ikke en gang katolikker, metodister eller reformerte ville bli nektet å leie salen. Den konservative avis svarte i harnisk, og ba Hølaas svare på om han virkelig ville leie ut Samfundet til folk som ikke bare forsvarer andre sekters lærdommer, «men som også polemiserer imot den lutherske lære og søker å undergrave den lutherske kirke?». Seinere samme år gikk Morgenposten også amok i spaltene; der vil man ha «ryddet opp i radikalismens bule», og peker spesielt på Hølaas. Hølaas var slett ikke bare for nyvinning, for da ungdommen ville ha stemmerett i Samfundet nedsatt til 18 år, polemiserte han sterkt og utvetydig mot et så banalt forslag. Men da Samfundet manet til kamp mot det omfang prostitusjonen hadde fått i Kristiania, stilte Hølaas seg i fremste rekke og innledet til debattmøte 8. januar 1882. Seinere samme år stilte han som medlem av det nystiftede [[Sagene Arbeidersamfund]] og stemte der for at kvinnene skulle ha stemmerett i laget. Liberalerne vant – med 54 mot43 stemmer, noe Aftenposten igjen fikk anledning til å besvære seg over, slik at bestemmelsen ble omgjort året etter. | De konservative krefter var på heksejakt i 1880-åra. Den danske sosialist og salmaker Jantzen søkte og fikk leie salen til et par foredrag høsten 1881. [[Aftenposten]] ble bestyrtet og nærmest beskyldte Hølaas for landsforræderi ved denne skammelige udåd. Hølaas responderte på kritikken ved å vise til at det ikke skulle være meningssensur, ja, ikke en gang katolikker, metodister eller reformerte ville bli nektet å leie salen. Den konservative avis svarte i harnisk, og ba Hølaas svare på om han virkelig ville leie ut Samfundet til folk som ikke bare forsvarer andre sekters lærdommer, «men som også polemiserer imot den lutherske lære og søker å undergrave den lutherske kirke?». Seinere samme år gikk Morgenposten også amok i spaltene; der vil man ha «ryddet opp i radikalismens bule», og peker spesielt på Hølaas. Hølaas var slett ikke bare for nyvinning, for da ungdommen ville ha stemmerett i Samfundet nedsatt til 18 år, polemiserte han sterkt og utvetydig mot et så banalt forslag. Men da Samfundet manet til kamp mot det omfang prostitusjonen hadde fått i Kristiania, stilte Hølaas seg i fremste rekke og innledet til debattmøte 8. januar 1882. Seinere samme år stilte han som medlem av det nystiftede [[Sagene Arbeidersamfund]] og stemte der for at kvinnene skulle ha stemmerett i laget. Liberalerne vant – med 54 mot43 stemmer, noe Aftenposten igjen fikk anledning til å besvære seg over, slik at bestemmelsen ble omgjort året etter. | ||
| Linje 37: | Linje 41: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aamot, Kr.: Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år: 1864-1939, Oslo 1939 | |||
* | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Andreas_H%C3%B8laas/utdypning Jensen, Lill Ann: «Andreas Hølaas» i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | ||
*Aamot, Kr.: ''Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år: 1864-1939'', Oslo 1939 | |||
* {{hbr1-1|pf01053257112491|Andreas Hølaas}}. | |||
== Eksterne lenker == | |||
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-05000000000521|Arkiv etter Andreas Olsen Hølaas}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hølaas, Andreas Olsen}} | {{DEFAULTSORT:Hølaas, Andreas Olsen}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Leksvik]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Indre Fosen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Futer]] | [[Kategori:Futer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1832]] | [[Kategori:Fødsler i 1832]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | [[Kategori:Dødsfall i 1907]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||