Anka Borch

Anna (Anka) Colban Berg Borch (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av.

Anka Borch.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968)

Familie

Anka Borch var datter av sorenskriver Henrik Mathias Krogh Borch (1859–1930) og Sara Johanne, f. Hegge (1864–1954). Hun forble ugift. Blant søsknene var ingeniøren Henrik Jonathan Borch (1900-1970). Farsslekten var fra Sønderbork, Ribe stift på Jylland, og kom til Norge i 1622. Colban Berg stammer fra hennes mormor, som het Anne Colban Berg før hun ble gift Hegge.

Anka var hennes kallenavn som senere ble hennes forfatternavn, og dermed navnet hun var kjent under. Det er også brukt på gravminnet.

Liv og virke

 
Faksimile fra bokomslaget til Torarin av Anka Borck (Gyldendal 1961).

Anka Borch var nummer fire av syv søsken. Hun ble født i Tana mens faren var sorenskriver der. Da hun var fire år ble faren utnevnt til sorenskriver i Fosen, og familien flyttet til Opphaug på Fosenhalvøya (i dagens Ørland kommune). De bodde der til hun var 12, da faren ble sorenskriver i Tune og familien flyttet til Sarpsborg. Hun tok examen artium i Sarpsborg i 1918. Samme år ble faren utnevnt til herredskriver i Aker og familien flyttet til  Nordstrand. I 1920 bodde de i Kastellveien, og Anka Borch var filologistudent.

I ungdommen ble Borch rammet av tuberkulose, en sykdom hun slet med resten av livet og som også medvirket til at hun ikke fullførte noen akademisk utdanning.  På 1930-tallet studerte hun likevel filologi i to år i Oslo, men tok ikke noen avsluttende eksamen. I 1940 klarte hun å gjennomføre Norske Kvinners Nasjonalråds sosiale kurser, et ettårig kurs som da var landets eneste sosialfaglige utdanning. 

Anka Borch debuterte som forfatter i 1942, og dette ble en aktivitet hun klarte å håndtere tross syksdommen. I alt skrev hun 33 bøker fram til 1960-tallet.  Forfatterskapet omfattet småbarnsbøker, ungpikebøker og historiske romaner. Flere av bøkene ble også utgitt i utlandet.

Blant hennes mest kjente bøker var tre såkalte fjøsnissebøker;  To små fjøsnisser (1943), Trollet i Nåsafjellet (1944) og Huldra i byen (1945). Boka Voksen kar, fem år (1950) ble premiert av Kirke- og undervisningsdepartementet, likeledes Jomfru Birgit (1951). I 1961 kom middelalderfortellingen Torarin, også den premiert.

I 1947 var Borch med på å etablere forfatterforeningen som i dag heter Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU).

Anka Borch var fra midten av 1950-tallet og fram til sin død bosatt i Thereses gate 35B i Oslo.

Ettermæle

 
Anka Borch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Anka Borch i Morgenbladet 19. mai 1971, av signaturen E.W., ble hun beskrevet slik (utdrag):

Anka Borch efterlater et stort tomrom innen kretsen av ungdomslitteraturens forfattere i Norge. Hennes bøker har gledet en mangfoldighet av barn både her hjemme og i utlandet. Hun hadde et nøkternt og realistisk syn på mennesker og forhold, usvikelig ekte i sine skildringer og med en undertone av hjertevarme og - ikke minst - humor. Barn føler seg på trygg grunn i Anka Borchs bøker, om handlingen er henlagt til by eller bygd, til historisk grunn eller til sykehus. Anka Borch var syk i de fleste år av sitt liv, men i et skrøpelig legeme, merket av årelang sykdom, bevarte hun et livsmot og en arbeidsglede som mange kunne misunne henne.

Anka Borch er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder